Medlemsbiler: | <- 1962 | A-Body | B-Body | C/D-Body | E-Body | F/J/M/R- Body | Øvrige biler |

Choose language

Månedens utvalgte bil mai 2006

1976 Plymouth Valiant Custom

1976 var siste året for Plymouths A-body linje med Valiant, Duster og Scamp. Det samme året ble Volare introdusert og disse ble da solgt parallellt. Basismotor var den velkjente 225 Six som leverte 100 hk. Som option kunne man få 318 eller 360 V8. Det ble levert 32.901 Valianter som 4-dørs sedan utgaver i 1976.

Anton Drønen fra Samnanger eier Valianten vi her presenterer. Akkurat denne bilen er godt kjent i det "gamle" amcarmiljøet i Bergen og omegn fra den ble solgt ny januar 1977. Byens siste ordentlige smed eide nemlig denne bilen frem til sin bortgang tidlig på 90-tallet. Ikke få amcar og drosje-eiere har vært innom han og fått banket opp bladfjærene sine på nytt og sikkert lagt merke til den fine Valianten denne hadde. Da bilen ble solgt etter dødsboet var den fortsatt i meget god stand så nær som til førersetet. Bilen var ikke kjørt mer enn rundt 40.000 km, men smedens kraftige kroppsbygning hadde tæret hardt på førersetet. Den neste eieren hadde så bilen bare en kort periode før den ble solgt til en arbeidskollega innen helsevesenet. De neste årene ble den dermed brukt som dagligbil til og fra jobb med den slitasjen vestlandsklima og vintersaltede veier fører med seg. Etter noen år som dette kunne bilen vært klar for å pensjoneres og skrotes, men slik skulle det ikke gå. En kjenning av Anton hadde i mellomtiden kommet bort i bilen og noen dager før jul i 1998 var han på telefonen. "Kom og hent Valianten innen tre dager, ellers går den i Rådalen" var meldingen. (Merknad: Rådalen er fyllplassen og bilskrot i Bergen.) Anton husket godt Valianten og reiste for å se på den. Kilometerstanden var ikke avskrekkende 99.000, men mye rust var kommet til siden han så bilen hos smeden. Det er rart med det, men enkelte ting og biler er bare en del av kultur- og lokalhistorien. Akkurat denne bilen som hadde gått i Bergen siden den var ny var absolutt noe som burde bevares for framtida, syntes Anton. Han betalte en sum lik vrakpant for den og sa til seg selv samtidig at den bilen skulle på vegen igjen. Anton er en nevenyttig kar med lang fartstid innen Moparmiljøet i Norge. Med godt pågangsmot startet han karosserijobben samt skiftet begge framskjermene og en dør. Deretter ble bilen lakkert av ham selv i opprinnelig Deep Sherwood Green kulør. Motoren var knapt innkjørt og trengte ikke annet enn vanlig service-ettersyn. Passende hjulkapsler fikk han av en bekjent som hadde en 1975 Duster på 80-tallet og valgte bort kapsler til fordel for kromfelger. Kapslene var i korrekt skikk passende Valianten. Sofaen foran ble også en liten morsom affære. I løpet av vinteren fikk han tak i en passende A-body benk som var kledd opp igjen i passende grønn farge, velour riktignok, men det fikk duge. Denne fikk han gratis av en bekjent sammen med noe annet Moparinteriør av forskjellig kvalitet. Nå trengte ikke ryggen byttes så bare bunnen ble byttet ut. Ryggen med velourtrekket slengte han oppå taket på en Aspen i innkjørselen og tenkte ikke mere på den. Utpå senvinteren under snørydding kastet han imidlertid et blikk på ryggen og så stivnet han et lite øyeblikk. Det er noe galt der, tenkte han, og strente rett bort og tok et godt tak i ryggen. Varetrekk! Snømåkingen var glemt og plutselig stod han og dissekerte den kasserte seteryggen som hadde lagt død ute på et biltak hele vinteren. Riktig grønnfarge under og riktige utsmykninger og mønster - utrolig men sant! Nå fikk Valianten både perfekt sofabunn og -rygg passende dens kilometerstand og alder da den ble satt inn i trafikk utpå vårparten 1999. Dette var nemlig intensjonen da Anton gikk løs på restaureringen av bilen, den skulle være en familiebil med potensiale som dagligbil året rundt. Det å restaurere en 4-dørs stolpebil blir i dag av mange ansett som forkastelig. Penger du aldri får tilbake og arbeid som ikke blir verdsatt. Anton og mange i bilmiljøet han vanker i, har derimot øynene åpne for historisk verdi. Da er det ikke superrestaureringer til bedre enn fra fabrikk som gjelder, men en reell tilstand på bilen ut fra faktorer som nettopp kilometerstand, alder, geografisk miljø med mere. Slik ble den også brukt de to første årene, men Anton som er i den heldige situasjon at han kan velge mellom flere biler, syntest etterhvert at den ble for fin til å raseres av vintersaltede veger. Dermed går den per i dag bare som en reservebruksbil sommerstid. Og med bare 116.000 km på telleren vil den vare i mange år når den er i gode hender.

[Tilbake]

Tidligere Månedens bil