Medlemsbiler: | <- 1962 | A-Body | B-Body | C/D-Body | E-Body | F/J/M/R- Body | Øvrige biler |

Choose language

Månedens utvalgte bil januar 2011

1961 Chrysler New Yorker

Solgt ny i Norge! Denne stasvogna er faktisk noe så sjeldent som solgt ny i Norge i 1961 og har vært påskiltet og i trafikk så å si kontinuerlig etterpå. Bilsalget i Norge ble frigitt på høsten i 1960, men antagelig var ikke det avgjørende for at denne leveringen kom i stand. Kjøper var Sauda Smelteverk, og om ikke bilen var bestilt før bilsalget ble frigitt, så hadde de antagelig kjøpetillatelse i alle tilfeller. Mens folk flest nå gledet seg over muligheten til å skaffe seg ei boble, en Wartburg eller kanskje en Volvo Amazon spekket med datidens sikkerhetsutstyr (ryggelys og belter fremme), var antagelig denne Chrysleren en av de dyreste bilene som kom til landet. Smelteverket beholdt bilen utover 60-tallet der den gikk med en fast ansatt sjåfør, og hvor disponenten alltid befant seg i baksetet. Foruten å være en firedørs utgave for standsmessig inn- og utstigning, var bilen relativt beskjedent utstyrt til å representere premiumsegmentet av amerikansk bil. Den kom med servoassisterte bremser og styring, og den hadde selvsagt den store 413 V8 motoren som standard med trykknappstyrt automatgear. Komfortutstyr som aircondition, elektriske vindusheisere og dørlåser ble den derimot ikke levert med. Kanskje var det slik at man på smelteverket fortsatt tenkte at det å låse opp og igjen dørene, samt åpne vinduer, det er oppgaver som sjåføren har lønn for å gjøre?

Øystein Rørtveit eier denne bilen idag. Han kjenner dessverre ikke mye av historien fra tiden på smelteverket, men han husker godt da bilen kom inn i familien. Det var 130 kilometer fra hjemmet deres til smelteverket, men denne finneprydede bilen var likevel viden kjent for bilinteressert ungdom. Øysteins bror hadde vært i kontakt med Sauda Smelteverk, der han hadde meldt interesse for å overta bilen om den skulle byttes ut. Tidlig på 70-tallet kom telefonen. Øystein mener det må ha vært rundt 1970-71. Han husker det godt, egentlig, og memorerer at broren fikk overta Chrysleren for kr. 8.000,-. Bilen hadde rullet kun 60.000 kilometer på de ti årene og den var veldig godt tatt vare på. Kr. 8.000,- høres nok latterlig lite ut for oss i dag, men den gangen var det mye penger å betale for en ti år gammel bruktbil. Øystein gjorde det tidlig klart overfor broren at den bilen ikke skulle selges ut av familien igjen, han skulle kjøpe den om broren kom til å bytte den ut. Som Øystein husker det så har det alltid vært en høy andel amerikanske biler i nærområdet der, og selv hadde han en 1963 Rambler på den tiden. Rundt 1974 kom Øystein sin mulighet til å overta Chrysleren. Nå var han godt etablert med kone og hus og oljekrisa var over for denne gang. Så fikk det være om naboer som putret rundt i Fiat og Escort 1,1 syntes han var gal som kjøpte seg dèt bensinsluket. Bilen var romslig og egna seg like godt til å frakte familien i, som daglig transport til arbeidsstedet. Utover 70-tallet kjørte Øystein bilen året rundt i daglig virke, og han husker at det var radialdekk som gjaldt på de dårlige veiene som fantes da. Med diagonaldekk måtte bilen voktes med haukeblikk og lynrask refleks på de smale og svingete grusveiene. Vinterstid la han på lastebilkjettinger, ordinære personbilkjettinger dro han av og i fillebiter med den kraftige bilen. En gang på slutten av 70-tallet hadde han en runde med lettere rustsveising i ramma og i nederkant av en forskjerm. Bilen var opprinnelig sort fra fabrikk og fikk nå en oppfriskning av fargen i denne vendingen. Rundt 1980-81 solgte han så bilen til en kjenning i Suldal. Samtidig ble den tatt ut av ordinær trafikk og ble fra da av benyttet som hobbykjøretøy sommerstid. Kameraten solgte senere bilen videre til en rørlegger i området. Øystein hadde stort sett holdt seg ved amerikanske merker også etter salget av New Yorkeren. Han nevner blant annet en 1975 Dodge Charger han hadde da han kjørte forbi ett hus i Ytre Arna i Bergen, der det stod en annen firedørs 1961 Chrysler New Yorker utenfor. Han svingte inn der, banket på og forhørte seg om bilen. Det endte med at de ble enige om et kastebytte senere samme dag. Øystein ønsket seg jo gjerne en 61 Chrysler igjen! En rekke Dodge Darter var også innom hendene hans, men også en Datsun pickup. Den var ingenting for han som var vant med ordentlige biler, så det ble ikke flere "utenlandske" merker etter det.

For fem år siden fikk Øystein mulighet til å kjøpe tilbake New Yorkeren som gikk hos Sauda Smelteverk. Både kameraten i Suldal og rørleggeren hadde holdt den godt ved like, og den var endatil nylakkert to år i forveien. Øystein måtte jo slå til på dette og nå er den altså tilbake hos familien smelteverkets folk overlot den til. Bilen har klart seg utrolig godt i disse årene, sett i betraktning at de første 20 årene gikk den sommer som vinter i daglig tjeneste. Kilometerstanden i dag er 300.000, og motoren maler som ein katt. Det sitter en overhalt gearkasse i bilen nå, men den originale bilen ble levert med, har Øystein tatt vare på oppå loftet. Deler av interiøret er sydd opp på ny for tre år siden av lokale folk. Setene var trukket i tofarget grått/sølvprikket sort, der den grå delen har blitt fornyet. Øystein er antagelig den som har kjørt mest med bilen siden ny og han er fortsatt ikke redd for å bruke den. Nå får den stå i ro om vinteren, men sommerstid er det en herlig milsluker av en bil. Det er ett aktivt miljø rundt amerikanske biler i nærområdet, med møter i klubblokalet hver 14. dag. Han har blant annet deltatt på amerikansk festival på Lista og vært på langtur til Hamar med en runde rundt hele Østlandet. I 2003 deltok han sammen med en hel kameratgjeng fra Nedstrand, på WPC Club of Norway sitt høsttreff på Voss. Dette var imidlertid før han hadde kjøpt tilbake New Yorkeren. Øystein har også tatt i bruk internett til å søke etter deler til bilene sine, og det er mye lettere og mer oversiktlig å få tak i deler nå, synes han. Han har blant annet en nykrommet støtfanger liggende som skal monteres før neste sesong. I tillegg vil han oppgradere bilens sikkerhet ved å montere tokrets bremsesystem med skiver fremme. Som trafikant på stupbratte vestlandsveier er man takknemlig for all den økte sikkerheten som kan oppnås.

Foto: Steinar Amdal

[Tilbake]

Tidligere Månedens bil