Medlemsbiler: | <- 1962 | A-Body | B-Body | C/D-Body | E-Body | F/J/M/R- Body | Øvrige biler |

Choose language

Månedens utvalgte bil februar 2012

1968 Dodge Dart GTS convertible

Gjennom flere år på midten av sekstitallet ble det solgt mengder av Dodge Dart med modellbetegnelsen GT. Dette hadde ingenting med motorstørrelse å gjøre, men innbefattet litt høyere utstyrsnivå som separate stoler med mere. I 1967 kom et helt fornyet karosseri både for Dart og søstermodellen Plymouth Barracuda. Motorutvalget var omtrent som for tidligere år, med rekkesekser som standardmotor og der en 273 V8 med enten to- eller fireporters forgasser, kunne velges som ekstrautstyr. Ingeniørene hos Plymouth fulgte med i tiden og klarte det kunststykket å lirke inn en 383 V8 i motorrommet. Denne ble markedsført som Plymouth Barracuda Formula S og var en real utfordrer til Ford Mustang som også ble lansert med bigblockmotor dette året. Det mange muskelbilfantaster mistet i forbifarten, var at også Dodge Dart for første gang i historien ble lansert med bigblock. I februar 1967, midtveis i modellåret, stod det noen enkle sort/hvit-annonser på trykk i utvalgte blader som viste den nye Dodge Dart GTS. Bokstaven "S" stod for "Sport" og her fikk kunden en Dodge Dart GT, men toppet med en 383 V8 oppgitt til 280 hk, Rallye understell, skivebremser fremme og rød-strek dekk. Kun 457 eksemplar ble bygget av GTS og kun todørs hardtop eller convertible var tilgjengelig. Så forsiktig som Dodge averterte denne modellen i 1967 er det heller ikke rart at det fremdeles i dag er en utbredt oppfatning at 1968 var første gang Dodge leverte bigblock i en A-body.

1968 brakte flere nyheter på banen. GTS-betegnelsen var der for å skille den tøffeste A-bodyen fra bilen bestemor brukte til å hente egg og flesk med. Oppdaget du en GTS-merket Dart i trafikken, skulle du ikke tvile på at det også var en V8-motor i high-performance segmentet. I 1968 ble den helt nye 340 V8 lansert som standardmotor i Dart GTS, en renspikket kraftpakke videreutviklet fra 273 V8'eren. For å markere at motoren hørte hjemme i toppsjiktet ble den da heller aldri levert med mindre enn et fireporters forgasseroppsett i årene som kom. Motoren var oppgitt til 275 hk, men sannheten lå nok heller rundt 325 hk om ikke nærmere 350 hk. 340 smallblock motoren passet de små A-bodyene meget godt med mindre vekt over forakselen. Ytelsene var tett oppunder bigblockprestasjoner, men med 340 V8 hevdet bilene seg så mye bedre på kurvete veier. Å bestille en 383 V8 i Dart GTS kostet bare simple $25 ekstra, men bare rundt 1/3 av kundene valgte bigblock.

En annen nyhet for 1968 var Scat Pack markedsføringen fra Dodge, biler med bumblebee striper. I en tid der striper og sorte kontrastfelter var aktive bidragsytere i hestekraftkrigen gjorde Dodge en genistrek. Konkurrentene hadde bredere og smalere striper hist og her; over panseret, langs sidene eller nedover forskjermen. Nå kunne alle muskelbilene fra Dodge leveres med disse bumblebee stripene som omkranset hele bilens bakparti. Eller som ett bilmagasin uttalte om Dodge Scat Pack-programmet: "De bilene må være ekstremt raske - de kom seg nesten forbi han som maler stripene!"

Som en liten innskytelse bemerkes det at de aller raskeste Dartmodellene i 1968 ikke hadde noen striper i det hele tatt. Både Dodge og Plymouth produserte en begrenset serie A-body biler med 426 HEMI beregnet på Super Stock dragracing. Bilene ble hverken påkostet striper eller noen innbydende lakk kulører. Alle ble levert i en gråhvit nyanse i det man forventet at kundene kom til å utsmykke bilen etter føringer fra hver enkelt sine sponsoravtaler. Hemi Dartene ble bygget i tett samarbeide med Hurst og kom med et karosseri lettet for vekt ved utstrakt bruk av glassfiber og syredyppede paneler. Interiøret var ribbet for alt unødvendig stasj og racestoler ble montert inn. På stripa var den kapabel for kvartmiltider under 11 sekunder - direkte fra fabrikk. Kun 80 utgaver ble produsert av Hemi Dart.

En annen interessant finesse dette året ble levert fra Grand-Spaulding Dodge i Chicago. Mr. Norm Krause, kjent som "Mr. Norm", tilbydde sine kunder spesialutgaver av Dart med 440 bigblock V8. Disse kraftpakkene ble solgt som Dart GSS, men de var altså ikke originalutstyrte med slik motor fra fabrikk.

Lars Stene fra Greåker i Østfold er en kjent profil i WPC Club of Norway og da særlig innen A-body feltet. Han har kjørt Dart helt siden slutten på 70-tallet og eide en norsksolgt 1970 GT-utgave i fra 1979 til 1993, hvor den i løpet av denne perioden ble restaurert tre ganger. Den bilen kan du se mere av ved å bla tilbake til Månedens Bil i juli 2008. Lars ønsket seg en GTS utgave av Dart og jakten tok seg opp ved inngangen til 90-tallet. Annonseblader som Hemmings ble nå trålet i jakten på den rette bilen. Ved en anledning dro han over til USA og så på en 1969 Dart GTS convertible. Den svarte ikke til forventningene og prisforlangende og ingen handel kom i stand. Husk at dette både var før internettannonseringens tid og før disse bilene kunne fortolles som tredveårs veteranimport. Litt kritisk måtte man tillate seg å være. Januarutgaven av Hemmings 1992 kom i handelen og der oppdaget Lars en ny mulighet til å skaffe seg en ekte GTS convertible. I Massachusetts stod en 1968 modell i originalstand, men i behov av enkel restaurering. Lars fikk forklart selgers versjon av bilen etter at den hadde stått 12 år hos en skrothugger. Den hørtes ut som en overkommelig oppgave og han fikk tilsendt noen polaroid bilder som bekreftet tilstanden. Prisforhandlinger ble gjort på telefon og betinget at selger gjorde bilen kjørbar for egen maskin ombord og av skipet som skulle frakte den over Atlanterhavet. Noen måneder senere kom telefonen fra kaia i Gøteborg om at bilen stod der klar for avhenting. Avgårde bar det, og vel fremme på kaia så kom sjokket; der stod det verst tenkelige eksemplaret av en rusten og myglete 1968 Dodge Dart GTS convertible! Lars ble så sjokkert at han vurderte å bare la den stå igjen der og så dra hjem uten bil. Han lastet den på tilhengeren og trakk den med hjem hvor den ble dyttet inn i garasjen og porten gikk ned. Slik stod den en lang tid uten at han gikk inn der og såg til den, så avskyelig kjentes det.

Lars bestemte seg heldigvis for å få bil igjen av rusthaugen. Han hadde funnet ut at det ikke eksisterte noen andre GTS convertibler i landet og satte seg som mål å få den tilbake på veiene. Og den skulle bli satt tilbake i en tilstand som den kom levert ny fra fabrikken. Motor, gear og drivverket var heldigvis det originale tilhørende bilen og dette ble overhalt og detaljert tilsvarende fabrikkspesifikasjoner. I tillegg til noen mindre skjevheter i støtfangeren som selger opplyste om, viste bilen seg også å være rammeskjev. Det hadde selgeren glemt å nevne. Lars fikk tak i både nye og brukte deler rundtom i Norge og Sverige, og noen originaldeler fikk han kjøpt nytt fra Year One i USA. Bilen hans var levert med helt benksete fremme og det bød på en liten utfordring å få trukket dette opp. En spesialordre til Legendary Auto Interior skulle ivareta dette. Lars ventet spent og gleden var stor da trekkene ankom og viste seg å inneha perfekt passform. Ikke alle deler lot seg skaffe nye. Hjulkapslene og noe listverk la han ned en anselig mengde timer på å restaurere. Så holder også resultatet den samme høye kvaliteten som for resten av bilen. Det er også verdt å merke seg at bilen har den sjeldne midtseksjonen i grillen, en fremtrukket profil som kun fantes på GTS utgaver i 1968. Ikke nok med det, denne grillen ble kun levert på tidlige 1968-modeller og var ikke tilgjengelig senere. Gjett om den delen er ettertraktet på bruktmarkedet i dag!

I november 1993 hadde Lars første prøvetur med bilen, kun halvannet år etter restaureringen startet. Da gjorde det ingenting om det var minusgrader ute, bilen ble signet på en lokal triumfferd med convertiblen nede. I 1994 ble bilen en solid premiesanker på lokale biltreff og det har blitt mange premier opp gjennom årene. Bildene ovenfor ble tatt i forbindelse med Norwegian Mopar Nats 2011 på Elverum, der Lars også ble tilgodesett med en av juryens ti favorittpremier. Imponerende med tanke på at nesten 20 år har gått siden restaureringen og at han kjører mye med bilen. Det beviser virkelig hvor grundig jobb han gjorde den gang, for ikke å snakke om hvor godt han tar vare på bilen sin.

[Tilbake]

Tidligere Månedens bil