Medlemsbiler: | <- 1962 | A-Body | B-Body | C/D-Body | E-Body | F/J/M/R- Body | Øvrige biler |

Choose language

Månedens utvalgte bil januar 2010

1966 Dodge Dart GT

Tidlig i 1960-årene vokste det frem et marked for kompakte biler i USA. Merkene Chrysler og Imperial holdt seg til produksjonen av komfortable, romslige og luksuriøse biler mens DeSoto stengte sine fabrikker i 1961. Dermed ble det Dodge og Plymouth som lanserte de mindre modellene hos Chrysler Corp., ved henholdsvis Dodge Dart og Plymouth Valiant. I 1964 lanserte også Plymouth en sporty fastbackutgave bygd på Valiant, nemlig Barracuda. Dodge var da i utviklingfasen rundt en fastbackmodell av den større Coronet (Charger) og i stedet for å kaste seg rundt og introdusere en konkurrent til Barracuda, tilbydde fabrikken utstyrspakker for Dart-kjøperne som ønsket å skille seg ut fra ordinære hvermannsbiler. Når vi i dag ser en nyere bil med GT-betegnelse så tenker både vi og forsikringsselskapet på en bil med sterk motor. Den gang Dodge tok i bruk bokstavene GT, indikerte dette en topputstyrt versjon foruten motoren. Standardmotor for en Dart GT var nemlig den samme slant six som fantes i øvrige utgaver, der V8 kunne krysses av som tilleggsutstyr. I årene 1963-1966 benyttet Dart et noenlunde likt karosseri, med mindre designendringer og ansiktsløft for hvert år. I 1966 ble blant annet fronten endret og tilført en ny grill og lykteinnfatninger i eloksert aluminium. Resten av karosseriet forble urørt, men baklampene og dekorplaten bak ble fornyet samt en større støtfanger. Dart GT ble forskjønnet med kromdetaljer som listverk over skjermene i hele bilens lengde, en bredere list langs bilens nederkant og sporty utseende hjulkapsler. En iøynefallende GT-medaljong ble montert på c-stolpen, mens convertibleutgaver hadde denne på bakskjermen sammen med bokstavene Dart. Innvendig var det nytt mønster på setetrekkene for året og GT utgaver ble levert med alt utstyr tilgjengelig på de enklere modellene i tillegg til polstret dashpad og separate stoler. Som tilleggsutstyr til dette interiøret kunne man velge den nye midtkonsollen av året, uavhengig av om bilen hadde automatisk eller manuell gearkasse. Som følge av nye lovpålagte regler i 1966, ble sikkerhetsutstyr som nødblink, ryggelys og utvendig speil montert som standard i alle biler.

Morten Wilhelmsen fra Eidsvoll har vært med i klubben noen år og hatt ulike biler opp gjennom årene. Noen år tilbake hadde han en firedørs 75 Dodge Dart og en lang utgave 73 Dodge Tradesman van, begge med 225 slant six. Han dro så til Voss og kjøpte en 70 Dodge Super Bee av Edmund Mandelid. Denne var èn av mange friske muskelbiler Lars Iversen i firmaet Norsk Bil- og Båtimport importerte tidlig på 2000-tallet, før prisene skjøt i været blant samlere og det knapt fantes gode kjøp lengre. Samtidig kjørte Morten en firedørs 68 Plymouth Satellite med 225 slant six som helårsbil, ifølge han en knallgod og stødig bil på vinterføre. Begge B-bodyene ble etterhvert solgt og Morten prøvde seg både som PT Cruiser-eier og motorsyklist. Nå sist høst ble lysten på gammelmopar igjen for stor og han dro oppover til Møre og Romsdal og handlet Olav Kvande sin 66 Dodge Dart GT. Morten ønsket seg en frisk bil med litt pulver under panseret, for det er ett minimumskrav når man lokalt går under tilnavnet "Mustang-killer'n". Darten har du muligens sett tidligere, den ble nemlig solgt ny i Norge. Opp gjennom årene har den holdt til ulike steder rundtom i landet, men i årene 1986 og fram til 2003 var det en og samme eier som hadde den. Den originale slant six motoren har blitt byttet ut med en frisk 340 fra 1969 med smidd veiv og påmontert topper som 1970 sixpack-utgavene hadde. Øverst sitter en 850 Demon forgasser til å holde åndedrettet igang og underst henger en svær customlaget bunnpanne i aluminium. Stabil og sikker gnist er sikret gjennom ett moderne MSD tenningsanlegg. Eksosanlegget er oppgradert til ett dobbelt system hele veien, men dette skal Morten erstatte i løpet av vinteren med ett han bygger selv i 3" rustfritt stål. Utvendig er det stort sett bare eksosanlegget som avslører at bilen har mere å rutte med enn den originale sekseren bydde på, innvendig finnes det også noen ettermonterte måleinstrumenter. Hjulene består av originale 14" stålfelger der de originale heldekkende kapslene er byttet ut med tidstypiske dogdishkapsler, og dekkene er moderat bredere enn originalt. Understellet kjenner ikke Morten detaljene for, men antar det meste er som originalt eller oppgradert som det ville vært på V8-utgaver. Foran er det i tillegg montert ett grovt stabilisatorstag. Motoren er koblet til en tretrinns automatkasse som får kreftene ned i bakken via en solid 8 ¾ aksel med 3:23 utveksling. Bremsene består av skiver fremme og tromler bak og servohjelp finnes hverken her eller til styringen. Morten liker det slik - motoren skal drive hjulene rundt så kan han gjøre alt det andre, selv!

Tidligere Månedens bil