Medlemsbiler: | <- 1962 | A-Body | B-Body | C/D-Body | E-Body | F/J/M/R- Body | Øvrige biler |

Choose language

Månedens utvalgte bil september 2015

1973 Dodge Polara Custom

The Big Dodge: 1973 Dodge Polara Custom. 1973 regnes som det siste året med Chryslers «Fuselage» - design som ble introdusert i 1969. Hos Dodge var det karosseriene på C-body plattformen, Polara og Monaco, som var eksponentene for dette designet. Polara ble for øvrig introdusert som egen navnebetegnelse i 1960. Gjennom sekstitallet var dette sammen med Monaco Top of the line for Dodge. 1973 skulle bli det siste året for Polara. Fra 1974 var Monaco enerådende som Dodge sin fullsize modell.

Selv om 1973 Dodge Polara har likhekstrekk med foregående modellår, representerte dette året også vesentlige ansiktsløftinger. Både fronten og bakparten var endret, i tillegg til en skarp profil på siden av bilen som løp bakover fra støtfangeren og endte i en oppover vendt bue midt på bakdørene. Man kan trygt si at Polara og Monaco fra 1969 tom 1973 var store biler. 1973-modellen var 5.75 lang og 2.02 bred. Nettopp størrelsen var også viktig i markedsføringen; «The Big Dodge» var overskriften i brosjyrene. Det var tydelig at Dodge med Polara og Monaco appellerte til godt voksne kjøpere, som kanskje ønsket seg en Chrysler, Lincoln eller Cadillac, men ikke hadde lommebok stor nok til mer enn en mellomklasse-bil som Dodge. Det er i hvert fall mye grått hår i salgsbrosjyren. Samtidig prøvde Dodge åpenbart å nå ut til en stor bredde av kjøpere. Innenfor både Polara og Monaco var det en lang liste med options og ulike motoralternativer - noe for enhver smak. Standard motor for Polara var 318, men også 360, 400 og 440 cid var tilgjengelig. Sistnevnte var dessuten utstyrt med fire ports forgasser. Bilene kunne leveres som to dørs hardtop, fire dørs hardtop og firedørs sedan, i tillegg til stasjonsvogn. Innenfor Polara var det også en egen modellbetegnelse kalt Polara Custom, men noe ekstra listverk og noe mer påkostet interiør sammenlignet med «vanlig» Polara. Dodge og MoPar var kjent for slitesterke biler og drivverk. Dodge Polara kom i 1973 også i politibilversjon og som en egen taximodell. Jeg kjøpte denne 1973 Dodge Polara Custom i april 2015. Jeg har tidligere eid en 1971 Chrysler, og liker kjørefølelsen i MoPars fra slutten av sekstitallet og begynnelsen av syttitallet. 1973 Dodge Polara er kanskje ikke den aller mest ettertraktede av Dodge sine modeller - særlig ikke som gul-beige firedørs sedan, men har sin egen litt trauste sjarm i mine øyne. Bilen er ikke restaurert. Selv om deler av karosseriet er opplakkert i originalfarge, er den lett patinert og vitner om en bil som har blitt brukt, men godt vedlikeholdt. Det er også noe som appellerer til meg. Bilen ble importert til Norge fra Wyoming i 2011 og har hatt et par eiere på Sørlandet. Jeg vet ingenting om bilens historie, bortsett fra at en tidligere eier åpenbart var glad i skytevåpen - på bakruta står det et klistremerke fo r National Rifle Association. Ettermontert tilhengerbrems under dashbordet vitner om at bilen har blitt brukt til å trekke større tilhengere eller campingvogn. Bilen er utstyrt med 360 med to ports forgasser, aircondition, cruise control, am/fm radio, ekstra innvendig belysning og høyryggede frontseter. Ellers er det begrenset med utstyr ut over standard for Polara Custom. Servostyring og servobrems med skiver foran, er standard utstyr.

Bilen er god å kjøre, med bra drag i motoren. Litt overdimensjonert dobbelt eksosanlegg sørger for god lyd ved pådrag, men bilen er ellers påfallende stillegående, blant annet takket være selvbærende karosseri og god lydisolering. Cruise controlen fungerer fortsatt, mens air condition systemet er ute av funksjon. Planen er å få det i stand etter hvert, samt å utstyre bilen med tidsriktige dekk med hvit stripe. Bilen kunne originalt også fås med MoPar Road Wheels, av samme type som Chrysler brukte. Dette står også på ønskelista etter hvert. Bilen brukes som sommerbruksbil. På tross av størrelsen er den lettkjørt og fin å kjøre, både i byen og på lange turer.

Tekst og foto: Øyvind Såtvedt.

[Tilbake]

Tidligere Månedens bil