Medlemsbiler: | <- 1962 | A-Body | B-Body | C/D-Body | E-Body | F/J/M/R- Body | Øvrige biler |

Choose language

Månedens utvalgte bil oktober 2008

1957 Plymouth Belvedere Sport Coupe

1957 var året for revolusjonærende bildesign fra Chrysler Corp. Alle modeller ble levert med de lekre halefinnene Virgil Exner i ettertid er kjent for og nettopp dette ble en tung kamel å svelge for konkurrentene. Hos Chevrolet gikk en mann fra designavdelingen til toppsjefen med en Plymouthbrosjyre, slengte den fra seg på kontorpulten hans og sa "Hvorfor slutter du ikke?". Det er å ta pusten fra konkurrenten, det!

Kjell Egil Mandelid fra Voss ble hektet på 57/58 Plymouth da filmen "Christine" gikk på kino i 1984. Den gang 15 år gamle Kjell Egil hadde lest AMCAR Magazine og Bilsport i mange år, men denne gamle Plymouthen var den tøffeste bilen han hadde sett. Han visste med en gang at dette var en bil han måtte ha. Da han ble gammel nok til å kjøre bil hadde han allerede hatt Ford M og Dodge Dart og han vanket så klart i amcarmiljøet på Voss. Så, under en tur til USA i 1994, oppdaget han nettopp en 57 Plymouth Belvedere avertert til salgs. Dette var før internettet sin tid og det var lokalaviser og annonseblader som gjaldt. At Kjell Egil og følget befant seg i staten Washington og Plymouthen var i Fargo i North Dakota, var ingen hindring. Heller ikke at det var en 57-modell og ingen 58 Fury som i filmen. Denne muligheten skulle ikke gå til spille. Avgårde bar det og bilen viste seg å være i grei og kjørbar stand. Kjell Egil skulle uansett gjøre en Christine-kloning av den så finishen var ikke avgjørende for eventuell handel. Penger skiftet eier og bilen skiftet kontinent. Den første sommeren hjemme i Norge brukte han bilen som den var, mens alle filmbil-tanker og pågangsmot gjorde at han plukket den ned for restaurering da vinteren kom. Noe vi alle vet er at restureringer tar mye lengre tid enn det planlagte, og i Kjell Egil sitt tilfelle ble han rammet av sykdom kort tid etter. Dermed sto prosjektet inntil 2001 og i løpet av årene hadde ideen om å skape en Christinekloning bleknet, nå var det originalrestaurering som gjaldt. Ettersom tiden var gått hadde historie på bilen blitt oppsporet og internett var i ferd med å bli tilgjengelig for mannen i gata. Kjell Egil oppdaget fort mulighetene rundtom med de ulike moparfellesskaper og diskusjonsforum og en hyggelig historie avdekket seg snart. Hans bil var nemlig solgt ny til en utvandret norsk dame ved navn Molli Anderson. Senere har han prøvd å komme i kontakt med miljøet rundt henne for om mulig å spore opp enda mer historie. Det viste seg at Ms. Molli døde i 1972 og at bilen hadde to eiere i mellomtiden før den kom til Norge. Lokalavisen i Molli Andersons hjemby, The Jamestown Sun, fikk nyss i historien og gjorde ett lite scoop der Kjell Egil endte opp på avisfremsiden!
Under restaureringen av bilen har han hatt veldig god hjelp av Knut Løvstad i klubben. Noe har han selv utført, mens Buland Autointeriør på Dal har stått for interiøret trekt opp i NOS-stoff, Helge Refsdal har hjulpet med listverk og karosserijobb ved Grimstad Bilskadesenter. Nå tok det årene frem til 2006 før bilen ble klar. Det tok tid å fremskaffe deler og enkelte jobber måtte gjøres igjen. Streben etter et best mulig resultat gjør at man ser nøyere på ting underveis. Spesifikasjonene på bilen er original 301 cid V8 med toports forgasser oppgitt til 215 hk. Torqueflite trykknappsautomatgear var en nyhet for 1957 og det samme med torsjon fjæringssystemet på bilen. Bilen ruller på originale stålfelger med kapsler og hvitside diagonaldekk i størrelsen 8.00x14 sitter på disse. Bremsene består av tromler rundt og virker uten servoassistanse. Et oppsett etter datidens standard, men som også virker fint på langtur til treff og cruisinger i dag. Belvederen ble ikke rød som i filmen Christine, men lakkert i original Sanddune White med stripe og taket lakkert i Desert Gold. Interiørets farge og mønster gjenspeiler denne lekre kombinasjonen.
Første langtur med bilen i 2006 gikk til Power Big Meet i Västerås. Knut Løvstad var tilstede der og oppfordret han til å kjøre opp til bedømming. Det gikk ikke verre enn at det ble en andre plass i klassen, en flott erklæring for bilens tilstand utstedt på europas største amcartreff! Senere har det også vanket premier og nå senest som juryens tredje favoritt på Norwegian Mopar Nats (bildet).
Sammen med flere kjenninger og andre klubbmedlemmer var Kjell Egil over til USA igjen i fjor i forbindelse med åpningen av bunkersen inneholdende en 57 Plymouth Belvedere. Denne var i utgangspunktet identisk til hans bil, men med motsatt fargekombinasjon utvendig. Foranledningen til at bilen i 1957 ble gravd ned i en betongbunker i Tulsa, Oklahoma, var byens 50-årsjubileum. Dette skulle markeres ved å konstruere en type tidskapsel som ikke skulle åpnes før til 100-årsjubileet. Bilen ble så senket i bakken blant annet med seg 40 liter bensin, en kasse øl, sigarettpakkerer og smertestillende piller, en bibel, noen hårnåler og en ubetalt parkeringsbot. En konkurranse ble så utlyst om hvem som klarte å tippe innbyggertallet i Tulsa i 2007. Den som tippet nærmest, eller vedkommendes arvinger, skulle så vinne både bil og innhold. Det var stor oppstandelse i byen ved hevingen av bilen og interesserte fra alle verdens kanter (som Norge!) var til stede. Biltypen er om mulig enda mer populær i dag enn tilbake i 1957. Likevel ble det en stor skuffelse for de frammøtte da det viste seg å ha stått vann i bunkersen og bilen var utenfor all redning. En framtid på et musèum med sin historiske bakgrunn vil den nok se.

[Tilbake]

Tidligere Månedens bil