Medlemsbiler: | <- 1962 | A-Body | B-Body | C/D-Body | E-Body | F/J/M/R- Body | Øvrige biler |

Choose language

Månedens utvalgte bil april 2013

1960 Valiant V200

Året 1960 opprant med ett sterkt knippe nye modeller fra "de tre store". En helt ny klasse biler var på markedet, nemlig kompaktklassen. Mot slutten av 1950-årene hadde fokuset i USA vært rettet mot prangende design, luksuriøse materialvalg og sterke motorer. I den samme perioden gjorde europeiske bilmerker sitt inntog der borte og ble tatt godt i mot. Kjøperne fikk dekket sitt behov for transport til en mye lavere pris enn hva en amerikansk fullsizer kostet i innkjøp og bruk. I 1959 lanserte Studebaker modellen Lark, en kompakt liten bil som viste seg å selge så godt at den for en tid reddet hele fabrikken fra nedleggelse. De tre store, altså GM, Ford og Chrysler, ville ikke sitte stille og se på dette. Tre vidt forskjellige biler kom de opp med i 1960, men med to fellestrekk i den kompakte utvendige størrelsen og med kun sekssylindrede motorer på programmet. Chevrolet Corvair var den innovative av disse, med en hekkmontert og luftavkjølt boksermotor inspirert av storselgende europeiske merker som VW og Porsche. Ford Falcon var den ultrakonvensjonelle og egentlig en ganske uspennende nyhet, sett bort fra størrelsen. Chrysler lanserte modellen Valiant som var blikkfanget av de tre. Den inneholdt dessuten en nyutviklet og moderne sekssylindret motor og et hjuloppheng i klasse med større personbiler. Allerede året etterpå var det mange flere konkurrenter i denne klassen. Pontiac lanserte Tempest og både Oldsmobile og Buick hadde tilsvarende modeller. Alle disse GM-modellene var bygget på Chevrolet Corvair plattform, men med tradisjonell rekkesekser montert fremme. I 1961 introduserte også Dodge modellen Lancer i denne klassen. I praksis var dette en Valiant med noen mindre modifikasjoner.

Da 1960 Valiant ble presentert hos forhandlerne så hadde den ikke noe annet merkenavn. Først i 1961 ble den tatt under Plymouths vinger. Chrysler hadde noen år tidligere skilt ut Imperial som eget luksusmerke, og nå var det meningen at Valiant skulle bli et rimeligere bilmerke under Chryslers forhandlernettverk. Valianten ble en umiddelbar suksess med sitt spennende design for en rimelig penge. Den nyutviklede sekssylindrede motoren ble rotert 30 grader mot høyre for å muliggjøre ønsket om ett lavere panser, en forutsetning for å lykkes med det sporty designet som skulle friste unge kjøpere. Helningen på motoren var opphavet til klengenavnet "slant six". Utstyrsmessig var Valiant enkel fra fabrikk, men blant salgsargumentene stod det at bilen hadde selvbærende karosseri, torsjonsfjæring fremme, syv-lags antirustbehandling, Lustre-Bond lakkbehandling, 12 volt elektrisk system, den var lett i vekt og liten i størrelse, men hadde likevel romslig kupè og bagasjerom. Valiant ble levert i som både firedørs sedan og stasjonsvogn med enten seks eller 9 seter. Alle modeller kunne fås i den rimeligste V100 serien eller litt mere påkostede V200. På de rimeligste modellene var ett gråfarget interiør standard, mens V200 tilbydde tre ulike interiørfarger og noe ekstra dekor utvendig.

På racingbanene gjorde Valiant det stort i 1960. Standard slant six var på 170 cid og oppgitt til 101 bhp. Det var mulig å bestille en friskus av den samme motoren med et fireporter forgasseroppsett som økte ytelsen til 148 bhp. Dette gav den lille og lette bilen særdeles gode prestasjoner samtidig som den var lett å håndtere. Den 31. januar 1960 ble det avholdt ett 10-runders Compact Car Race på Daytona Speedway der Valianter tronet på de syv øverste plassene. Under ett 20-runders løp senere samme år rensket Valiant alle medaljeplassene, direktesendt på tv fra øst- til vestkysten!

Bilen du ser på bildene kom til Norge som flyttegods i 1970 sammen med en utvandret nordmann som vendte hjem til Hardanger. Bilen hadde en periode TS-skilter tilknyttet Odda Trafikkstasjon, men Harry Monsen som eier bilen i dag har registrert den tilbake på dens opprinnelige R-nummer. Etter at den første eieren døde, ønsket datteren i USA å få bilen shippet over igjen. Fraktkostnadene fikk dem til å droppe den tanken. Bilen ble i stedet solgt for dødsboet til ett sted på Østlandet. Den nye eieren solgte den videre uten å ta den i bruk eller registrere den på sitt navn. Dermed havnet bilen i Bodø hvor ett klubbmedlem hos oss tok vare på den. Harry kom over den for salg i 2008 og det var en bil han måtte ha. Denne modellen hadde han hatt sansen for siden han første gang så bilder av dem på 70-tallet eller tidlig på 80-tallet. Han hadde knapt sett en i virkeligheten, men visste at en sånn måtte han en gang få tak i. Penger ble skaffet til veie ved salg av en nyere Chrysler LeBaron convertible og avgårde til Bodø bar det. De fleste av oss ville sikkert vært kjempenervøse ved å dra så langt nord for å kjøpe en utgammel bil, og endatil kjøre den for egen maskin tilbake. Men ikke Harry. Harry er opprinnelig fra Alta og der har man litt andre begreper på avstandsbedømming. Du er for eksempel ikke langt nord før du ser Mack-logo på tappekranene. Å hente en bil fra Bodø til Oslo er vel bare for kveldstur å regne? Det er fortsatt bare piss som kommer fra kranene hele veien dit. Veien sørover gikk uansett smertefritt i drømmebilen. Tilfeldigvis hadde WPC Sweden Region sommertreffet sitt i Töcksfors denne helgen og en naturlig pause ble lagt her. Svenskene er oppmerksomme på Valiant-modellen og det var mange her som viste interesse og kom med nyttig informasjon til han.

Harry har vært fornøyd med bilen i årene som har gått. Han storkoser seg med denne gjennom somrene og det har blitt turer både til Lista og flere ganger til Elverum og Norwegian Mopar Nats. Noen slite- og servicedeler omfattet av regulært vedlikehold er alt som har blitt byttet. Deler har han fått god hjelp med hos Ted's Moparts. Utvendig var bilen opprinnelig ensfarget hvit, men en gang i tiden har det blitt utbedret noen småskader og/eller rustangrep, og samtidig ble den lakkert i en mørkere nyanse nederst. Harrys bil ruller enda på sine originale 13" stålfelger med senterkapsler. Foruten delvis opplakkering, ettermonterte speil og ett nytt gulvteppe innvendig så fremstår den som en urørt originalbil. Bilen har varmeapparat og vindusviskere, dog uten spyler. Servoassisterte bremser finnes mens styring og vindusheisere opereres manuelt.

[Tilbake]

Tidligere Månedens bil