Medlemsbiler: | <- 1962 | A-Body | B-Body | C/D-Body | E-Body | F/J/M/R- Body | Øvrige biler |

Choose language

Månedens utvalgte bil september 2010

1987 Chrysler Fifth Avenue

Utover 70-tallet etterspurte amerikanerne mindre biler med lavere forbruk og utslipp. Den amerikanske bilproduksjonen var ikke i stand til å omstille seg raskt nok og asiatiske og europeiske produsenter stjal raskt markedsandeler fra de store. I denne tiden gikk Chrysler Corp. inn på en avtale med japanske Mitsubishi og solgte flere av deres modeller med mindre tilpasninger etter å ha merket de om som Plymouth og Dodge. Prestisjemerket Chrysler leverte sine store og tunge fullsizere Newport og New Yorker frem til 1981. Fra 1982 opphørte også produksjonen av Newport og New Yorker ble fra da av bygget på M-body plattform i kompaktere utgave. Chrysler satset samtidig for fullt med mindre modeller inneholdende firesylindret rekkemotor og forhjulsdrift. Da todørs modellene Cordoba og Imperial også ble borte etter 1983, var det kun New Yorker og luksusutgaven av denne, New Yorker Fifth Avenue, som kunne vise til V8 og tradisjonell bakhjulsdrift. Rundt 80 prosent av salget av New Yorker var den påkostede Fifth Avenue modellen i 1982 og 1983. Dette førte til at Chrysler også droppet New Yorker-betegnelsen i navnet og kun solgte modellen som Fifth Avenue fra 1984 av. Chrysler hadde i alle år vært knyttet til premiumsegmentet og kjøperne av merket var gjerne voksne mennesker som verdsatte en komfortabel reise for sjåfør og passasjerer. Det tok tid å selge de moderne Le Baron modellene inn hos den nye kjøpergruppen av økonomiske firesylindrede motorer. Dette gjenspeilte årsresultatene enda en tid utover 80-tallet der New Yorker og New Yorker Fifth Avenue ble volummodellen for merket. Det var fortsatt god tilgang på kjøpere som sverget til tradisjonell bakhjulstrekk eller rett og slett ønsket det ypperste av luksus tilgjengelig, og Chrysler markedsførte bilen som "en bil med karisma" og med en "aristokratisk grill". Grillen bestod av en mengde loddrette ribber, klassisk innrammet med assosiasjoner til de overdådige modellene fra tiåret innen. Muligens derfor ble disse bilene i Norge automatisk sett på som den siste overlevende dinosaur og avgiftssystemer og godkjenningsinstanser ble tynt maksimalt for å gjøre disse uoppnåelige for folk flest. Mens New Yorker og New Yorker Fifth Avenue var bestselgere i USA, var det de små firesylindrede Chryslerne vi så her på berget. Dette til tross for at bare fattige 130 hk ble hentet ut av den tradisjonsrike V8-motoren. Bilene hadde også et moderne og effektivt tenningsanlegg, og ikke minst; USA hadde i over ti år stilt krav til katalysator montert på alle personbiler. Det var ingen heksekunst å kjøre en Fifth Avenue etter landeveien på under literen per mil, vis frem den 1983 modell Volvo 240 som klarte dèt!

Øystein Samuelsen fra Bærum er pensjonert teknisk leder fra Chrysler Jeep Ensjø i Oslo. Han husker enda tilbake til da Chrysler Corp. annonserte at 1987 skulle bli det siste året selskapet ville tilby personbiler med tradisjonell V8 motor og bakhjulsdrift. Da gikk det opp for ham at en slik bil måtte han ha. Ny bil ble i dyreste laget og siden han hadde inngående kjennskap til hvilke biler som fantes, ble det å vente til den rette dukket opp på bruktmarkedet. Noen flere av de rimeligere søstermodellene Plymouth Gran Fury og Dodge Diplomat var i omløp, men det var toppmodellen Chrysler Fifth Avenue han ønsket seg. Øystein forteller at Fred Larsen var disponent hos Møller US Imp. AS i denne perioden og han hadde en egen evne til å spore opp usolgte biler rundtom i USA, og importere de for salg her. Dette begrenset seg ikke bare til Chryslers egne merker, men også konkurrentenes biler ble tatt med om han fikk gode priser på eksempelvis overliggere (usolgte biler som har stått mer enn ett år). Nettopp i 1987 oppstod det ett brudd i handelsavtalen USA hadde med Saudi Arabia og Fred Larsen fikk nyss i ett parti på 20 biler av modellen Chrysler Fifth Avenue som var på tur over dammen. Chrysler USA ønsket helst ikke disse bilene i retur da det var spesialbestilte utgaver med ett motoroppsett som ikke ble tilbudt kjøperne der borte, de hadde faktisk fireporters forgasseroppsett og ingen katalysatorer. Det utrolige skjedde at disse 20 bilene kom til lille Norge og ble ombygget for å klare de tekniske kravene med hensyn til lykter og sikkerhetsseler. Siden ingen hadde katalysator så slapp man jobben med å fjerne disse, husk at før katalysatorkravet kom i 1989 her til lands, så var dette skumle saker som ikke måtte sitte på en bil. Øystein merket seg disse bilene og hadde håp om at en slik senere ville komme som innbyttebil der han var ansatt. Fifth Avenue hadde en stiv prislapp i Norge og Øystein minnes at kun åtte eller ni biler ble solgt før handelsavtalen mellom USA og Saudi Arabia igjen var på plass. Deretter ble restpartiet shippet videre sydover. Nå skal det tillegges at Fifth Avenue produksjonen holdt frem i 1988 og 1989 selv om den var erklært å opphøre i 1987. Øystein anså imidlertid 1987-modellene som mest attraktiv og i 1992 kom dagen han ventet på. En kunde skulle bytte inn sin 1987 Chrysler Fifth Avenue i to mindre biler, og denne Fifth Avenuen stammet altså fra det saudiarabiske partiet. Dette passet Øystein midt i blinken og vi behøver vel ikke si at innbyttebilen aldri kom så langt som til husets bruktbilhall?!

På treffet Norwegian Mopar Nats i august kom Øystein i snakk med en tidligere nabo av bilens første eier. Han husket godt denne bilen og at første eier var tilknyttet ett lokalt bilfirma. Han kunne også huske at naboparet i den tiden ble skilt hvilket oppklarte for Øystein hvorfor den relativt dyre bilen ble byttet inn i to rimeligere. Bilen var ellers godt holdt da han overtok den og han har kun kjørt den som entusiastbil etter dette. Originallakken skinner like fint enda. Vinterstid står den lagret og til i dag har den ikke rullet mere enn 75.000 km. Det meste av dette har den rullet lokalt, men Øystein har kjørt den på vestlandsferie til Geiranger og tre ganger har han deltatt på Lista American Festival. Som gammel verksmester gir han bilen all den service og omtanke den måtte trenge. Han presiserer at også Lean Burn motorstyringen er intakt og fungerer optimalt. Bilen har en veldig myk akselerasjon, er støysvak og som en drøm å cruise avgårde i. Converter med lockupfunksjon bidrar også til dette. Alle Fifth Avenuer var godt utstyrt fra fabrikk og her finnes selvsagt servoassisterte bremser og styring, fartholder og fargetonede vinduer sammen med temperaturinnstilt klimaanlegg. AM/FM radio/kassettspilleren har elektronisk stasjonsøkning og er programmerbar for europeiske frekvenser Kassettspilleren er med automatisk reversfunksjon og den elektriske motordrivede antennen går opp og ned ved aktivering av radioen. Bakruten er elektrisk oppvarmet, speiler innvendig justerbare, rattet har tiltfunksjon, en digital klokke og koffertlokket åpnes innvendig fra førersetet. En hendig lysutstyrsgruppe omfatter aktivering av kupèlys og lys rundt dørhåndtakets utvendige nøkkelhull om man fomler i mørket med å finne dette. Et lite løft på dørhåndtaket er alt som skal til. Utvendig lysforsinkelse (follow-me-home) hører også med. Interiøret er trukket i mykt og deilig velour og sikkerhetsselene er fargekodet.

Nå skal vi overhode ikke spekulere i Øysteins privatøkonomi, men som vi tidligere har avslørt så tok han seg ikke råd til å kjøpe bilen som ny i 1987. Derimot må vi bare nevne en historie om hvordan Øystein gjør det når han vil leve litt luksus. Det har seg slik at dagligbilen hans er en nyere JEEP Grand Cherokee, varebilregistrert på grønne skilter. Baksetet har blitt tatt ut og gitter er istedet innmontert for å spare flere hundretusener kroner i avgifter til staten. Setet har Øystein inntil videre funnet plass til i kjellerstua og hver gang han vil kjenne på rikmannslivet går han bare hit og setter seg litt. I en av landets dyreste tre-seter sofaer!

Foto: Øystein Samuelsen

[Tilbake]

Tidligere Månedens bil