Medlemsbiler: | <- 1962 | A-Body | B-Body | C/D-Body | E-Body | F/J/M/R- Body | Øvrige biler |

Choose language

Månedens utvalgte bil juli 2010

1971 Dodge Charger R/T

Dodge Charger er en av de bilene alle kjenner til, om man nå er amcarinteressert eller ikke. Kappkjøringsscenene i filmen Bullit gjorde Chargeren uforglemmelig for den som var ung på slutten av 1960-tallet. Likeså har den nyere filmversjonen av Dukes of Hazzard dratt opp bilens popularitet i tillegg til at bilen kan velges på ett utall populære tv-spill som har dukket opp i senere år. Gutter skjønner fort tegningen på hva som er tøff bil! Nå kan vi likevel ikke dra alle over en kam, for det er åpenbart 1968-70 modellene som blir gjenkjent og de utgavene flest har lagt sin elsk på. Mange vet faktisk ikke hvordan første generasjon Charger ser ut, produsert i årene 1966 og 1967, og noen uttrykker skuffelse stilt foran en tredje generasjon Charger fra årene 1971-74. Vel gikk motoreffekten ned de siste årene og ingen R/T utgave ble tilbudt etter 1971, men se på bildene av denne månedens bil hvor rått designet var! Bilens proporsjoner ble mere lik ponycar bilene med langt panser og ett noe kortere bagasjelokk. Både akselavstand og bilens lengde var kortet inn fem centimeter, mens bredden naturligvis var opprettholdt med rom nok til de største bigblockmotorene. De ruvende forskjermene, og enda mere svulmende bakskjermene, fikk bilen til å ose av fraspark selv i stillestående positur. Dette var utseendet bilinteresserte gutter og menn prøvde å kopiere utover 1970-tallet og langt inn i 1980-årene. Aerodynamikk i form av en høy rumpe med integrert spoiler og sorte kontrastfelter og -striper. Gjerne toppet med et småbøllete dekkvalg i grenseland for å stikke utenfor skjermene. Cokebottle-designet fra årsmodellene 1968-70 var i høyeste grad tilstede også i 1971. Med røde R/T dekaler og ett yppende stripesett var dette en bil ingen Chevelle- eller GTO-eier ønsket ved siden av seg foran rødlyset. Tredje generasjon Charger var den siste ordentlige muskelbilen som ble designet og sluppet på markedet innen dette kollapset. Forsikringsbransjen la et effektivt strupetak på unge menn i denne kjøpergruppen og i samme moment ble det innført både strengere avgasskrav og blyfri bensin. Dette utelukket framtidig produksjon og salg av potente bigblockmotorer.

1971 Charger ble stylet med de mest moderne designtriksene. Her fantes skjulte vindusviskere, dørhåndtak innfelt i karosserisiden og sideruter uten tradisjonelle ventilasjonsruter. Lakkerte støtfangere kunne bestilles som ekstrautstyr. Helt siden debutmodellen i 1966 var alle årganger levert med skjulte hovedlamper som standard. I 1971 var de doble, runde, hovedlampene synlig plassert i grillen på alle modeller foruten SE, Special Edition. Den luksuriøst utstyrte SE-utgaven hadde skjulte lamper foran som standard mens det nå var ekstrautstyr på alle øvrige utgaver. Dette året kunne SE-utgaven utstyres med 440 V8 som tilvalg, men var du i markedet for muskelbil så var det R/T som gjaldt. Denne kom nemlig med 440 Magnum med et fireporter forgasseroppsett som standard, og motoren var oppgitt til 370 hk. Effekten var ørlite dekomprimert i forhold til 1970 og i tråd med tidens miljøtrend og -krav. For siste gang i historien kunne man krysse av for Six Pack oppsett eller 426 HEMI som ekstrautstyr, og det var forsåvidt også siste gang R/T-betegnelsen ble brukt inntil dagens produksjonslinje av Charger kom i gang. Tretrinns Torqueflite automatkasse med gulvskifter var standard på R/T, men en firetrinns A833 manuell kasse kunne velges uten ekstra kostnad. Valgte du det siste, ble bilen også utstyrt med Dana 60 bakaksel for å takle de enorme kreftene i sving. Utvendig kunne R/T utgavene skilte med ett opphøyd panser med bakovervendte gjeller for effektiv kjøling av motoren. Senterseksjonen på panseret var matt svart og hadde en svær R/T dekal innfelt. Charger R/T-emblemer fantes også på forskjermene og bagasjelokket, mens emblemer på panseret avslørte motorstørrelsen. Biler levert med 426 HEMI fikk et Ramchargerpanser med vakuumstyrt friskluftinntak. Alle R/T utgaver hadde unike dører med to gjellelignende effekter i sort, og bak fantes også en gjelleinspirert løsning for de triple lampene. Ett sort stripesett som strakk seg fra torpedoveggen og bakover langs karosseriets øvre del var også standard, men kunne velges bort uten ekstra kostnad. Understellet bestod av ett forsterket hjuloppheng og forsterkede trommelbremser med G70x14 dekk på de tidstypiske stålfelgene som standard. Servoassisterte skivebremser fremme var blant det mest solgte ekstrautstyret og mange kostet da også på seg ett stiligere hjulsett. Det kunne velges blant Styled Road Wheels og Rallye Wheels i 14" størrelse og Rallye Wheels i 15" med fete G70-15 dekk. Rallyefelgene ble dette året levert med en mørkere, sølvgrå, farge i senteret. R/T-utgaver hadde for øvrig alt standardutstyr som fantes på Charger 500 og i tillegg ett kraftigere 70 Ah batteri og mere påkostet materialvalg for pedalene innvendig.

1971 modell Dodge Charger R/T finnes det kun en liten håndfull av i Norge, og Jan Larsen fra Rånåsfoss i Akershus eier det fine eksemplaret du ser her. De mere populære 1968-70 ser vi nær sagt på alle treff og i alle tilstander fra kjørbart objekt til superrestaurerte pengebinger. Terskelen virker lavere for å kjøpe en 68-70 modell som er en slik biltype "alle vil ha". Når det kommer til 1971-modeller er det kun kjennere som investerer tid og penger i kjøp eller restaurering. Vi ser aldri noen shabby 1971 Charger R/T på treff, utelukkende velholdte biler. Jan hadde søkt lenge før han kom over sin 1971 R/T. Tilbake i 1985 kjøpte han seg en 1972 Dodge Charger som det var satt inn en 383 V8 motor i. Denne finnes fortsatt i hans eie og overlevde flere 383 og 440 V8 motorer, inntil den ble plukket ned for en lettere restaurering. Antagelig kommer den tilbake på veien igjen med en 1972 440 V8, og nå har han eid bilen så lenge at han ikke vil kvitte seg med den. Han skjønte også tidlig at det var 1971 R/T som var bilen han måtte ha, men erfarte at det ikke var lett å komme over en. I mellomtiden rakk han å kjøpe en 1970 Dodge Charger 500, som i Nils Engebretsens eie var blitt klonet til R/T. Denne bilen eier han også fortsatt. 1971-modellen fikk Jan kjøpt i mars 2006 etter tips fra klubbkameraten Ole Bøhler. Den befant seg på Rena og hadde gjennomgått en restaurering der det gjenstod noe monteringsarbeide. Jan satte seg som mål å ha den klar til 4. juli cruisingen i Lillestrøm hvilket holdt akkurat. Bilen var tidligere importert fra Sverige og hadde vært sølvlakkert, nå ved kjøpet var den ferdig opplakkert i Hemi Orange. Det gjenstod å montere dekaler og listverk. Vinyltaket var utelatt i restaureringsarbeidet, men Jan fikk med både taket og listverket som kreves. Taket skal være hvitt, matchende bilens interiør, og dette vil han senere sette tilbake. Fremre støtfanger var også sliten i krommingen, noe Jan enkelt løste ved å låne fanger fra den nedplukkede 72-modellen siden disse går om hverandre. Scoopet på panseret manglet også underdelen, ett vanlig problem for 71-modeller siden mange eiere valgte å fjerne disse med tanke på bedre motorkjøling. Dette har Jan senere fått handlet inn på eBay og ferdig montert ble helhetsinntrykket løftet noen hakk Han berømmer både kompisen Ole Bøhler og Karl Ivar hos KS Auto Parts for kompetanse og behjelpelighet med å skaffe deler til alle bilene sine. I motorrommet gjenstår litt detaljering for at Jan skal bli fornøyd. På sikt vil han lakkere opp igjen dette og få på plass en korrekt spylervæskedunk og noen andre små detaljer. Innvendig er de fremre stolene trukket opp med repro setetrekk. Interiøret i øvrig er det originale så nær som en ettermontert turteller i konsollen. Hjulvalget er som bildene avslører, litt spenstigere enn det nybilkjøperne i 1971 hadde mulighet for. Brede Centerline Convo Pro felger påmontert BF Goodrich radial 215/60-15 fremme og 275/60-15 bak. Dekk- og felgvalget bidrar utvilsomt til ett enda råere utseende på Jans R/T, og de aggressive profilene i karosseriet blir enda synligere. Hjulene er bare prikken over i'en i denne sammenheng!

Jans bil har 440 V8 og firetrinns manuell A833 gearkasse. Den manuelle kassen med Hurst pistolgrep gearskifteren var ett stort pluss for Jan, kombinasjonen bigblock og Hurst skifter er ett ikon for Mopar muskelbiler. Bakakselen er dermed av kraftigste type, Dana 60, og har den høyeste utvekslingen som kunne bestilles til, nemlig 4.10:1. Jan har ikke kjørt bilen lengre turer enn til treffet vårt på Elverum, og han syntes det holdt i massevis med turtall i motorveihastigheter rundt 100 km/t. For øvrig synes han 71- og 72-modellene byr på bedre kjøreegenskaper enn 70-modellen hans. Den originale motorblokka har blitt borte ett sted i historien og motoren som nå sitter der er en 440 Magnum fra 1969. Den har fungert fint til nå, men han vil se over denne en gang i nær fremtid for å unngå ufrivillige driftsstans. Bilens originale build sheet finnes og dekoding av denne viser byggedato ved fabrikken i Lynch Road og alt utstyr den var levert med herfra. Dette dokumentet er veldig oppskattet blant entusiaster og utgjør sammen med fender tagen en solid dokumentasjon på bilens identitet. Blant originalutrustningen på denne bilen var hemiorange lakk med hvitt vinyltak, hvitt interiør og ett sort dashbord med treimitasjon. Videre var det separate stoler, Tuff sportsratt, Hurst pistolgrep gearvelger i kombinasjon med midtkonsoll, trepunkts sikkerhetsseler fremme, fargede vinduer, 26" radiator og servoassistert styring og bremser. Bilen var opprinnelig levert med største Rallye Wheels dimensjon tilgjengelig og G70-15 dekk.

Absolutt i toppsjiktet blant muskelbilene, med ett helrått design og heftige kjøreegenskaper, ble 1971 Dodge Charger R/T tildelt utnevnelsen "Top Performance Car of the Year" fra magasinet Cars.

[Tilbake]

Tidligere Månedens bil