Medlemsbiler: | <- 1962 | A-Body | B-Body | C/D-Body | E-Body | F/J/M/R- Body | Øvrige biler |

Choose language

Månedens utvalgte bil mars 2009

1936 Chrysler Airflow C9

I 1934 introduserte Chrysler og DeSoto en nytenkende modellserie kalt Airflow, ett betegnende navn for dens ultramoderne design. Designet var utviklet i vindtunnel og serien hadde selvbærende karosseri. Hovedlampene foran var innfelte i karosseriet i en dråpeform som også innbefattet parkeringslampene. Grillen skapte assosiasjoner til ett fossefall slik den var satt sammen av et større antall vertikalstillte, tynne, søyler. Istedetfor den utbredte flate frontruten hadde disse en todelt løsning i god aerodynamisk stil for å minske luftmotstand. Over bakhjulene ble det av samme grunn montert fender skirts i karosseriets/skjermens fulle høyde. Bilene ble detaljert med kledelig dekor, listverk og et panserornament. Airflowdesignet ble bare benyttet i årene 1934-1937 og produksjonen lidde av en sluttpris til kunden som lå rundt det doble av ordinære biler på markedet. Bilens særegne designløsning appellerte heller ikke til kjøperne i ønsket grad at de var villig til å betale ekstra for dette. Airflowutgaver gjorde det imidlertid sterkt på racingbaner og i forbrukstester. Sjåføren Harry Hartz satte 72 rekorder med Airflow i ulike hastighetsløp og han kjørte også en standardutgave fra kyst-til-kyst, Los Angeles til New York, med ett forbruk lik 18,1 miles per gallon. Flere av hastighetsrekordene stod i mange år etter dette.

Robin J. Ramsø fra Rissa i Sør-Trøndelag importerte i fjor vår en 36 Chrysler Airflow C9 til landet. Denne ble kjøpt usett etter annonse på Hemmings, og det ble en positiv opplevelse da den viste seg å være nesten bedre enn forespeilet av selger. Robin hadde lenge ønsket seg en Airflow da hans bestefar eide en slik tilbake i 1940-årenes USA og hadde snakket mye om denne i senere tid. Robin hadde en 1936-modell Chevrolet som ble solgt for å finansiere Airflowen, men etter å ha fått den hjem og kjørt litt med den er han ikke i tvil om at det er en mye bedre bil å kjøre. Selv hadde han aldri sett en slik i virkeligheten før dagen den kom til kaia i Oslo. Bilen har hatt tre eiere i California og Sør-Dakota i USA, og den fremstår som en nær urørt originalbil. Den originale sideventilerte åtteren på 323 cui, oppgitt til 120 hk, sviver fint og med tretrinns gir og automatisk overdrive henger den greit med i dagens trafikkbilde. Originallakken fra 1936 er intakt, men bærer preg av tidens tann på utsatte steder. Innvendig har stoffet ved en anledning blitt trukket opp igjen, mens dashbord og betjeningsknapper har holdt seg meget bra. Det firkantede speedometeret viser i tillegg til hastighet også motorens turtall med og uten overdrive. Målere for oljetrykk, ladning, tankinnhold og klokke finnes også. Den er også utstyrt med radio. I tillegg har den en søkelampe montert og varmeapparat hvilket Robin antar er utstyr som ble montert hos forhandleren da den var ny. Ved førstegangsvisning hos trafikkstasjonen etter import, fikk bilen merknad på hovedbremsesylinderen. Etter en service her fikk han skilter på den og nøt mange kjøreturer utover sommeren, blant annet en tur til Hot August Nights i Trondheim. Som nevnt har han ikke sett andre Airflow i Norge, men han kjenner til at det finnes en kjørbar i Halden og ett 34-modell objekt på Gol. Elles finnes det en del både i Sverige og Danmark så det skal ikkje være en umulighet å møte en slik på treff rundtom i Skandinavia. I 1936 ble det bygget 240 utgaver av C9 som todørs coupè og 1.590 av C9 firedørs sedan som denne. En lengre utgave benevnt C10 ble også bygget og dessuten en limousinutgave med skillevegg i glass mellom fremste seterad og resten av kupèen. Robin er takknemlig for at hans bil er så komplett. Det å skaffe deler til disse kan være en prøvelse. Over internett har han imidlertid skaffet seg en del kontakter og har lykkes å melde seg inn i den amerikanske Airflow klubben. Der finnes det folk som har holdt på med disse i en årrekke og har god oversikt over deler og spørsmål som måtte dukke opp. Opplysninger herfra tilsier at bare 27 stk. C9-modeller er kjent å eksistere i dag. Flere i Robins familie har fått med seg bilvalget hans. Bestefaren gikk dessverre bort innen denne drømmen ble en realitet, men hans modellbil av Chrysler Airflow står plassert i hattehylla når Robin er ute og kjører. En eldre tante husker da så vidt Airflowen bestefaren kjørte tidligere og hans onkel i USA fikk se og kjøre Robins bil før den ble sendt over til Norge.

Ved en tidligere anledning presenterte vi en 1971 Imperial som månedens bil. Den bilen var utrolig nok ført opp på nyhetskanalen CNN's liste over tidenes 50 verste biler. Chrysler Airflow unngikk heller ikke denne listen og vi er ikke verre enn at vi refererer hele begrunnelsen her:
The Airflow's "worst"-ness derives from its spectacularly bad timing. Twenty years later, the car's many design and engineering innovations — the aerodynamic singlet-style fuselage, steel-spaceframe construction, near 50-50 front-rear weight distribution and light weight — would have been celebrated. As it was, in 1934, the car's dramatic streamliner styling antagonized Americans on some deep level, almost as if it were designed by Bolsheviks. It didn't help that a few early Airflows had major, engine-falling-out-type problems that stemmed from the radical construction techniques required. Chrysler, and the even more hapless Desoto, tried to devolve the Airflow stylistically, giving it more conventional grill and raising the trunk into a kind of bustle (some later models were named Airstream), but the damage was done. Sales were abysmal. It wouldn't be the last time American car buyers looked at the future and said, "no thanks."
Det kan synes at designet var langt forut sin tid, dog til en pris som var uforenlig med de harde trettiårene.

Foto: Robin J. Ramsø

[Tilbake]

Tidligere Månedens bil