Medlemsbiler: | <- 1962 | A-Body | B-Body | C/D-Body | E-Body | F/J/M/R- Body | Øvrige biler |

Choose language

Månedens utvalgte bil desember 2014

1970 Dodge Coronet 440

Kim-Eirik Haugen har lang fartstid i WPC Club of Norway. Hans far ble vervet tidlig på 90-tallet og Kim-Eirik fikk eget medlemsnummer i 2003. Nå har gutten rukket å bli tretti år gammel og har selv tilført nye generasjoner til klubben. Eldstesønnen, Birk, var bare noen timer gammel da medlemsnummeret ble opprettet. Yngstemann, Brage, fikk også sitt eget medlemsnummer i løpet av sitt første levedøgn. Kim-Eirik kan vise til en lang og variert liste biler i sitt eie. Det har vel knapt blitt solgt noen bil fra tunet, for det meste som slipper inn, forblir der. Kompaktklassen er representert ved en Plymouth Volarè coupè, innkjøpt i 2003, og ble hans første bil med skilter. Fullsizelinjen er representert ved to eksemplar av 1966 Imperial Crown. Mannen har dessuten en klar overbevisning om at bil skal være amerikansk, og det gjelder både hobby, arbeidskjøretøyer og privatbil. Firmabilene består av Dodge Durango og Ram 2500, mens privat kjører far Chrysler Grand Voyager og mor Dodge Grand Caravan. I denne artikkelen er det hans sjeldne 1970 Dodge Coronet 440 vi presenterer til dere

Denne bilen rullet av samlebåndet ved St. Louis fabrikken tidlig om høsten 1969 og ble stående usolgt noen måneder hos forhandleren Bautch Motor Sales i Arcadia, Wisconsin. 4. februar 1970 kjøpte en kvinne bilen og hun hadde den i trafikk frem til 1990. Hun glemte tilfeldigvis å bruke bilen noe særlig i alle disse årene. Da Lars Iversen hos firmaet Norsk Bil- og Båtimport i Sarpsborg kom over bilen og importerte den rundt årtusenskiftet, hadde den bare rullet 10.600 miles. På dette tidspunktet var bilen i urørt originalstand, en survivor som amerikanerne liker å uttrykke det. Fabrikkens kritt- og fettmerker var intakte og knapt noen av bilens bestanddeler var byttet ut. Bilen ble solgt til en kar fra en av byene rundt Mjøsa, og han valgte å foreta en antirustbehandling på bilen med tykkstoff for at bilen skulle tåle det barske, norske klimaet. Kritt- og fettmerkene måtte dessverre vike for denne behandlingen. Den nye eieren forkastet også de originale bremseslangene til fordel for nye ettermarkedsdeler, for sikkerhets skyld. I løpet av sine første få mil på norsk jord tapte således den ærverdige bilen mer av sjela si enn den hadde gjort i løpet av tretti år i USA.

Kim-Eirik er opptatt av en bils originalitet og ekthet, men kan leve med modifikasjonene som er utført på denne. Bilen fremtrer som originalt utseende eller hvordan den kunne ha sett ut i butikklokalene i 1970. Etter oppholdet ved Mjøsa rullet Coroneten noen år utenfor Bergen. Her var det en eier som så gleden i å bruke bilen, og da rullet milesene fort på den. I denne tiden fikk bilen tilført noen oppraderinger i tråd med muskelbilfeberen nordmenn led av langt inn i det nye årtusenet. Bilens originale 383 V8 motor ble ombygget fra to- til fireporters innsug og forgasser. Ett Pertronix tenningssystem ble tilpasset og ett dobbelt eksosanlegg ble montert i full lengde. Gearkassen ble gjennomgått og modifisert med ett manuelt ventilhus. Bakhjulene var allerede fra fabrikk hengt opp med den kraftige 8 3/4 bakakselen, men den langbente og åpne 2,76:1 utvekslingen ble byttet til en lyskryssvennlig 3.55:1 med sperre. Alt i alt en liste av nesten usynlige oppgraderinger, men de gjør bilen veldig kvikk å kjøre. Kim-Eirik gir også forsiktig uttrykk for at bilen går friskt. Turen fra Bergen og hjem til Geithus i Buskerud, var spennende i seg selv med nyinnkjøpt Mopar muskelbil og det velkjente muskelbilfliret godt synlig bak rattet. Det er noen lange og bratte klatringer med serpentinsvinger for å komme over fjellet - opplagte sprintetapper på en dag som denne. Bremse ned i gangfart rundt svingen, fortest mulig til neste sving, ned i gangfart og så videre. Vel oppå fjellet så er det noen mil før man skal nedover igjen. Og på dette tidspunktet hadde han erfart at det går litt over snittet suppe oppover sånne vestlandsfjell, og nå ønsket han seg en bensinstasjon rundt hver eneste sving. Gassfoten hans nedover mot Hemsedal og Gol var helt sikkert så lett som antagelig bare den gamle damen i USA hadde kjørt med bilen til nå.

Ved kjøpet i 2009 stod miles-telleren på 25.800 og i dag har den rullet nær 30.000. Det er altså ikke mye han har brukt bilen. Noe tid har gått med i påvente av deler nå og da, men hovedgrunnen til at den ikke har blitt brukt mere til treff og turer, er heller at andre biler har blitt valgt når barn og familie deltar. Når lasteplass og klimaanlegg teller inn for at turen skal bli vellykket, må oftest ønsket om å kjøre Coronet vike. Kim-Eirik har også gjort noen modifiseringer etter personlig smak. Det mest iøynefallende er at de originale 14" stålfelgene med heldekkende kapsler har blitt lagt på hylla. Nå er det montert syv tommer brede, sorte stålfelger, i 15" med tidsriktige red-circle senterkapsler. Dekkvalget er reproduserte Good Year PolyGlas F60-15. Akkurat slik den kunne fremstått når de tøffe gutta plukket opp sin nye bil hos forhandler i 1969-70. PolyGlas dekk med uthevet hvit skrift var for øvrig ett helt nytt ekstrautstyr for 1970. Fjæringen bak hadde trøtnet i årene som har gått og disse har han byttet til Mopar Super Stock bladfjærer. Disse har spesifikasjoner tilsvarende Hemiutgaver ble levert med. Delene har han kjøpt gjennom TEDs Moparts. Gearkassen opplevde han til tider litt kranglete og valgte å benytte Lasse Anundsen hos tidligere American Automotive til å overhale. Det manuelle ventilhuset ble fjernet og automatkassa oppgradert med Mopar Direct Connection NOS deler. Noe finjustering av det doble eksosanlegget har han også fått utført. Bilens interiør er fortsatt det originale fra fabrikk. Utvendig har den original lakk og vinyltak intakt, men den ene bakskjermen har tidligere blitt rettet opp og lakkert som følge av en påkjørsel. Bilen holder en høy standard og begge ganger den har blitt kjørt opp til bedømming på Norwegian Mopar Nats, har den blitt premiert blant juryens ti beste.

Kim-Eiriks Coronet 440 kom fra fabrikk med servostyring og tretrinns Torqueflite automatgear som de største påkostningene. Det sorte vinyltaket utgjorde også en betydelig ekstrakostnad, men i øvrig er den enkelt utstyrt. Det finnes trommelbremser rundt hele bilen og innvendig er det hverken klokke eller turteller. Ingen aircondition finnes, men en AM Music Master radio med høyttaler både fremme og bak ble levert. Produksjonstallene var beskjedne 1.273 eksemplarer for 1970 Dodge Coronet 440 i todørs hardtop utgave med 383 V8.

Foto: Kim-Eirik Haugen.

[Tilbake]

Tidligere Månedens bil