Medlemsbiler: | <- 1962 | A-Body | B-Body | C/D-Body | E-Body | F/J/M/R- Body | Øvrige biler |

Choose language

Månedens utvalgte bil februar 2007

1966 Dodge Charger

Etter Chryslers suksess gjennom siste halvdel av 1950-årene med designeren Virgil Exners halebefinnede biler, gikk salget atter tregt ved inngangen til 60-årene. Forward look-æraen hadde gitt amerikanerne smaken på lekre og sporty linjer og Chrysler ansatte Elwood Engel som sjefsdesigner etter Exner. Elwood Engel kom fra en tilsvarende stilling hos Ford og dette gjorde Plymouth i stand til å lansere den sporty Barracuda allerede i 1964 samtidig som Fords Mustang. Hos Dodge ble det planlagt en konkurrerende modell til de mer luksuriøse Buick Riviera, Oldsmobile Toronado og Ford Thunderbird, men som skulle koste mindre i innkjøp. I 1966 kom således Dodge Charger på markedet, bygd på samme plattform som Coronet med 117 tommers akselavstand. Modellene delte karosserilinjene rundt fronten og langs sidene, men Chargerens hardtop design krevde en total endring av c-stolpe og bakpart. Også bakskjermene ble sofistikerte med større hjulhusåpning og samme fasong skjermbuer som framme, hvilket bidro til å oppnå et mere aggressivt og sporty preg. Lyktearrangementet både foran og bak var et kapittel for seg. Chargeren fikk skjulte hovedlamper foran der grillen bestod av en mengde forkrommede og vertikalstillte profiler i full bredde. Blink- og parklys var også skjult her, mens hovedlampene ble fellt ut ved aktivisering. Selv med dekslene til sides hadde Charger fullkommen finish med de samme vertikalstillte profilene grillen bestod av, en detalj få fabrikker brydde seg med da dette "antageligvis" ikke var synlig i mørket likevel! Baklampene bestod av ètt enkelt glass i full bredde med kromdekor samt enkle blokkbokstaver som dannet navnet Charger, et mektigt syn. Helhetsinntrykket gjorde den nye modellen lav, lang og bred av utseende.
Interiøret var vel så fasjonabelt som det utvendige. Føreren hadde fire store, runde klokker på dashbordet inneholdende alle målere og instrumenter. Her fantes separate stoler til fire personer. Foran var det tidstypiske bucket seats og det ble utrolig nok også installert bak. Med en konsoll langsgående gjennom hele kupèen var dette nytenkende og et meget sportslig preg. Bakseteryggene kunne for øvrig felles ned og gi eieren mulighet til frakt av lange gjenstander. I dagens samfunn snakkes det om moderne flerbruksbiler, men hallo? - her snakker vi om et konsept som Chrysler lanserte for over 40 år siden!

Det ble produsert 37.300 Chargere i 1966 og standard motorutgave var en 318 cid V8 oppgitt til 230 hk. Alternativt kunne velges 361, 383 eller den nye 426 HEMI. De 468 kjøperne som valgte HEMI-motor fikk dessuten bilen levert med et forsterket understell og 11-tommers trommelbremser.

Harald Kjuus fra Borgenhaugen i Østfold er eier av en fin 1966 Dodge Charger. Nå underdriver vi litt, bilen er meget fint og gjennomført restaurert av eieren selv. En jobb som har blitt premiert ved flere anledninger på ulike treff, nå senest på vårt eget Mopar muskelbiltreff der bilen ble kåret til publikums favoritt.
Haralds Chargerhistorie begynte i 1995 da han ble tipsa av Lars Stene om denne bilen som stod i USA. En kontakt der borte ble sendt avgårde for å inspisere objektet og prisen kunne tilsynelatende forsvares. Bilen ble dermed kjøpt usett da Østfoldgutta stolte på kontaktpersonen som var bilkyndig. Sjokket kom da bilen skulle hentes på kaia her hjemme, den var i elendig forfatning. Harald som hadde gleda seg til å ha en av de nyeste 30-års importerte bilene i landet hadde nå mest av alt lyst til å returnere bilen.
Restaureringsarbeidet ble igangsatt og Harald tok gladelig i mot hjelp av ulike bekjentskaper i nærområdet. Det ble en møysommelig jobb der ingenting forble urørt, alt var nemlig dårlig på bilen. Ingen karrosseribiter, fangere eller listverk var brukbart. I tillegg var interøret utrangert og både 383-motoren, drivverket og forstillinga trengte en total gjennomgang. Det tok Harald fem intensive år i garasjen før bilen kunne tas i bruk i år 2000. Resultatet er upåklagelig og Harald sier selv at denne bilen kan han aldri selge. Det er ingenting på den som er urørt og han kunne skrevet bok om bilen i ettertid, så nøye har han satt seg inn i modellen og teknikken bak her. Flere deler på bilen har han måttet tilvirke selv da de ikke lot seg skaffe mens noe av interiøret kunne fås som reprodeler fra USA.
Første generasjons Charger har havna litt i skyggen for den populære colaflaske-designen på senere årganger, derfor er det moro når man går rundt på biltreff i dag og hører stadig flere snakke engasjert om 66- og 67-modellene. Det spørs om ikke nettopp Harald Kjuus sin godt gjennomførte Chargerrestaurering kan være noe av årsaken her. Vi takker så gjerne Harald for at han aldri gav opp å få denne bilen tilbake på veien.

[Tilbake]

Tidligere Månedens bil