Medlemsbiler: | <- 1962 | A-Body | B-Body | C/D-Body | E-Body | F/J/M/R- Body | Øvrige biler |

Choose language

Månedens utvalgte bil august 2011

1967 Plymouth Barracuda convertible

Plymouth introduserte i 1964 sin nye og sporty fastbackmodell, Barracuda, kun to uker før Ford lanserte den ungdomsrettede modellen Mustang. I salgsavdelingen hos Chrysler klappet de hverandre på skuldrene og trodde de hadde gjort en genistrek, enn så lenge. Salgstallene ved årslutt viste imidlertid noe helt annet. Det første året ble det solgt fem Mustanger for hver Barracuda. I 1965 tok salget seg kraftig opp for Barracuda og det ble den mestselgende modellen fra Plymouth, men konkurransen var hardnet til og Ford Mustang solgte over ti ganger så mange biler. I 1966 gikk salgstallene kraftig tilbake for Barracuda og Mustang solgte da over 15 ganger så mange biler. Plymouth hadde ett stort fortrinn på Mustang når det kom til kjøreegenskaper, nemlig torsjonsfjæringen fremme. Dette var dessverre utilstrekkelig til å vinne kjøpergruppen blant pengesterk ungdom født og oppvokst i etterkrigstiden. Den første generasjon av Barracuda var bygget på kompaktbilen Valiant og lidde av sitt billigere preg og likheten med bestemors dagligbil. Barracuda hadde gode kjøreeenskaper, innvendig plass til en familie på fire og ett høvelig bagasjerom med nedfellbare bakseter som omgjorde plassen her til ett enormt lasterom, men sex-drugs-and-rock-and-roll generasjonen brydde seg ikke om disse løsningene. Ungdommen ville heller bli sett i en kul Mustang enn å ha muligheten til å frakte fire mennesker komfortabelt.

Til 1967 var det ventet ytterligere konkurranse om kjøperne i ponycarsegmentet. Chevrolet og Pontiac lanserte de helt nye modellene, Camaro og Firebird, med mulighet for å velge kraftige bigblockmotorer. Ford Mustang var også blitt en aldrende modell og kom dette året ut i nye klær med plass nok i motorrommet til konsernets kraftigste bigblocker. Her gjaldt det å posisjonere seg mot utfordrerne fra GM. Designerne hos Chrysler tok igjen pennen fatt og introduserte en redesignet utgave av Barracuda i tre varianter; hardtop coupe (notchback), fastback og convertible. Foruten at bilen ble bygget på den velkjente A-body plattformen, var alle slektstrekkene fra Valiant borte. Hos Plymouth klarte de også, ved hjelp av litt hodegrubling og ommøblering, å lirke en 383 bigblock V8 ned under panseret på sin nye Barracuda. Dette tilvalget kunne ikke kombineres med plasskrevende aggregater som air condition og servoassistert styring og bremser. Spesialtilvirkede eksosmanifolder måtte brukes i bigblockutgavene og motoren ble derfor oppgitt til 280 hk, noe lavere enn identisk 383 benyttet i større modeller. Samtidens motorpresse yndet å sammenligne den nye Plymouth Barracuda med Buick Riviera. Dog var dette to vidt forskjellige størrelser bil og utstyrt til helt forskjellige kundegrupper. Selv om salgstallene nå tok seg godt opp igjen med den nye modellen, var det mange som mente at kupèen var plassert for langt fremme til virkelig å konkurrere i ponycarsegmentet. Panseret og forskjermene var ikke lange nok, mens hekken var for lang. Produksjonstallene for 1967 Plymouth Barracuda ble 28.196 notchback, 30.110 fastback og 4.228 convertibler.

Morten Haugen fra Skien er nyinnmeldt WPC-medlem. Han er bilmekaniker og har holdt på med amerikanske biler på hobbybasis en tid. I 2003 kjøpte han sin første amerikaner, en 1973 Cadillac Eldorado convertible, en staselig glider med plass for hele familien. I 2006 handlet han også en 1961 Chevrolet Apache stepside pickup, som i 2010 ble solgt til fordel for en sportiere bil; den 1967 Plymouth Barracuda convertible du ser på bildene her. Morten fant bilen avertert på Finn.no via selskapet Noramcar, som formidlet den fra California i USA. Han fikk tilsendt en mengde bilder som dokumenterte bilens allmenntilstand og følte seg rimelig trygg på kjøpet. Bilen var opprinnelig en Formula S utgave levert med 273 V8, men hadde gjennomgått en restaurering i nyere tid der en 360 crate motor fra Summit var satt inn. Ett kraftigere drivverk i form av 727 automatkasse og 8 ¾ bakaksel ble montert, og hjulene er klassisk utseende 15" Cragar felger med 205 og 245 brede radialdekk. Lakkeringen er utført i Viper rød kulør og interiøret har blitt trukket opp på nytt. Innvendig er det bare rattet som skiller bilen fra originalutførende. Siden kjøpet har det blitt en del mil med bilen, den går jevnlige turer mellom hjemmet og hytta, en god halvtime unna. I den åpne bilen er dette bare for koseturer å regne. Med servoassistert styring og bremser følger den trafikkbildet uten problemer. Han har også deltatt i Grenlandsrallyet og vært i Stavern på treff. Morten har ellers en bred bilinteresse og eier også en 1965 modell Opel Rekord Caravan og en Hillmann Husky stasjonsvogn fra 1961. Naturligvis må en sånn allsidig mann også ha en fin Mopar i garasjen sin!

Foto: Morten Haugen

[Tilbake]

Tidligere Månedens bil