Medlemsbiler: | <- 1962 | A-Body | B-Body | C/D-Body | E-Body | F/J/M/R- Body | Øvrige biler |

Choose language

Månedens utvalgte bil april 2007

1970 Plymouth Barracuda

Fra 318 til 472 på 11 måneder...........

Det er vel ikke alltid at ting blir som en har tenkt seg i utgangspunktet, og når det gjelder bilprosjekter er det vel ofte dette som er regelen......Jan Kile fra Fyresdal har hatt en 1970 Challenger R/T conv. i noen år og på vårparten i fjor kom tanken på om det ikke også hadde vært fint med en Cuda i garasjen. Dermed var jakten på et objekt i gang, noe som skulle vise seg ikke å være enkelt.
På oppfordring skal jeg forsøke å komme med en historie om hvordan dette gikk. En 1970 Barracuda ble til slutt lokalisert i Stavanger området, og siden denne hadde "alle de riktige delene" ble det til at denne ble med hjem til Telemark. Dette var en bil med 318 og automat, 8 3/4 med sperre, skivebremser og servo, rallydashbord og fint rødt interiør.
At det skulle være en bigblock var et av kravene, så det at Jan allerede hadde en 69 Chrysler 300 conv med 440 TNT stående gjorde jo motorvalget enkelt. Det var jo bare å ta motoren fra denne!! Nå skulle det imidlertid ikke gå slik... Odd Rune Johansen kjøpte denne bilen så det fikk bli et annet alternativ i stedet. Det ble lagt nye planer for hva som skulle skje med Barracudaen og nå var det ingen snarveier, det skulle bli HEMI og manuell. Nå er det ofte slik at veien blir til mens man går og slik ble det også her. Det dukket opp ting som man ikke hadde tenkt på i utgangspunktet og dermed ble det plusset på nye ting på handlelista.
I september 05 ble bilen kjørt inn på verkstedet hos meg, og Jan, Odd Rune, Karl Ivar Skedsmo og jeg selv brukte 2 dager på å demontere bilen og gjøre opp status for hva som måtte skaffes. Det viste seg som så ofte før at det var mer rust og elendighet enn vi satte pris på. En lærer nok aldri... Jan ville ha en fin bil med tilnærmet originalt 'Cuda utseende, men det skulle bli en del oppgraderinger av drivverk og kjøreegenskaper.Siden dette ikke skulle bli en korrekt originalrestaurering og bilen heller ikke på noen måte er #matching sto vi litt friere med hensyn til å finne deler vi kunne bruke. Her kommer Karl Ivar på KS Autoparts inn som en reddende engel. Han har knyttet til seg en masse kontakter i USA som er helt enestående når det gjelder å skaffe fram "umulige" deler til E- og B-body. Nå blir det reprodusert mye til disse modellene, men det er ikke sikkert at en reprodel passer eller er noe bedre enn enn bra brukt. Så sto vi der da, med et tomt E-body skall og hundre kvadratmeter med deler som vi egentlig ikke hadde bruk for. Det ble også klart at her måtte det mer enn litt sveising til for å få tilbake linjene bilen hadde som ny. Det var bare en ting å gjøre og det var å frakte karosseriet til BS-Teknikk på Fornebu. Her ble hele bilen syrebadet og når den kom opp igjen var det enda mindre å frakte hjem igjen... Alt av gammel lakk, understellsmasse og rust blir igjen i badet. Dermed ser en godt hva som må gjøres. Det viste seg at bilen aldri hadde vært skadet og at gulv og tak faktisk var helt rustfritt. Verre var det med bakskjermene og en del av torpedoveggen. Forskjermene var også bra så disse kunne brukes som de var. Nå var det godt at det blir reprodusert bakskjermer og innerskjermer foran siden det ikke var håp for disse. Øvre del av torpedoveggen og bakplata måtte lages nytt. Jan fraktet bilen til Momrak Verksted i Fyresdal hvor de tok seg av all sveisingen og senere lakkering. Aslak og Bart hadde nok flere seine kvelder på Cudaen enn de kunne ønsket. 'Cudaen hadde originalt et slett standardpanser så her ble det skaffet et med "nesebor", likeså fant KS et par friske dører som ikke trengte så mye jobb før de kunne lakkeres. Mens bilen var hos Momrak begynte delene å ankomme hit og det ble etterhvert mange esker med saker og ting. Det var jo en del ting som var bestillt tidlig, men det kom også stadig tillegg som måtte etterbestilles. Det som i utgangspunktet hadde vært en så komplett og riktig utstyrt bil, var jo nå et tomt skall som skulle fylles med deler. Jeg fikk egentlig frie hender til å skaffe det som måtte til, og bilder og blader ble studert for å finne ut hvordan en HemiCuda skulle se ut. Det er jo mange detaljer som skiller disse bilene. Det ble tidlig bestemt at det skulle inn en hemi og at det skulle være manuell girkasse. Valget falt på en ny crate 472cid hemi og en 5-trinns Tremec med hydraulisk clutch. Summit leverte motoren sammen med alt som hører til.Det er jo også mange detaljer som skal stemme i et motorrom. Alt i fra slanger og klips til dekaler. Luftfilteret var et problem, for denne motoren har bare en fireporter, mens de gamle jo har to... Løsningen ble å bruke et komplett filterhus fra en 69 RoadRunner med 440. Disse har samme filterhus som Hemien, så ingen ser forskjell ovenfra. Problemet var at hele filteret ble alt for høyt, men ved å "choppe" bunndelen løste det seg. Et lokalt reklamefirma gjorde ny dekal til filterlokket med 472 HEMI på. Girkassen kommer fra Keisler, som også leverte komplett pedalsett og ombygningsett til hydraulisk clutch. Bakakselen ble skiftet ut mot en ny Strange 60 som ble festet i nye Hemifjærer fra MoPar performance. Alt av foringer under bilen er nå erstattet med polyuretan foringer og foran er det nye Hemi torsjonstaver. Justerbare Koni dempere og ny stage 2 servosnekke fra FirmFeel gjør at at bilen er en fryd å kjøre på svingete vei. FirmFeel leverer nye servosnekker som har en fastere styrefølelse, som en nyere sportsbil. Disse leverte også grovere stabstag foran og bak. Jeg hadde lenge hørt at TTI har de headersene som har den beste passformen. Når en i tillegg skal ha 3" eksosanlegg og headers med 2.5" primærrør er det viktig at de passer, for det er ikke allverdens med plass her.
Det ble et komplett TTI anlegg, og det passet helt perfekt! Pottene kommer fra Flowmaster og gir den rette lyden. Noe som er viktig! Nå var det vel heller ingen vei tilbake når det gjaldt bremsene så et komplett bremsesystem fra SSBC ble tilpasset 'Cudaen. Hadde en del problemer med å få plass til bremseservoen og hovedsylinderen, men til slutt falt brikkene på plass og nå ser det vel ganske greit ut. Ventilerte skiver foran og bak + 4stempel calipere foran stopper bilen bra.
Nå var det tid for lakkering og etter en del fram og tilbake falt valget på sølvmetallic med svart vinyltak. Interiøret skulle forbli rødt, men her var det bare dashpaden som var brukelig fra det opprinnelige. Den var til gjengjeld helt perfekt! Trengte bare et lakkstrøk for å bli som ny. Just Dashes i California har spesiallakk for interiør og resultatet blir virkelig bra. De originale sidepanelene foran og bak ble sendt til Just Dashes og her ble disse restaurert til en tilstand bedre enn ny. Resten av interiøret er vel blanding av nye deler fra Legendary og firmaer som MCB som har restaurert rattet og SsnakeOyl som restaurete sikkerhetsbeltene. En av de tingene som kanskje var vanskeligst å få tak i, men som ingen ser, er "radio delete" dekselet på dashbordet. Denne ble jo kun levert på de bilene som ble bestilt nye UTEN radio. I USA var nok ikke dette så vanlig og uansett så ble det vel ettermontert en radio. Da kan en jo tenke seg hvordan det gikk med dekselet... Da var det jo klart at denne bilen IKKE skulle ha radio, men KS kom over et deksel som hadde hengt som veggpynt hos en E-body entusiast i Pennsylvania og fikk overbevist han om at dekslet gjorde seg bedre i en 'Cuda i Norge enn på veggen hos han. 'Cudaen har også original defrostervifte i hattehylla. Det er viktig å kunne se klart alle som ligger bak. Nå kan det virke som om ingenting av det opprinnelige fra bilen er i bruk, og det er vel kanskje mye i det. Men varmeapparatet, rattstammen og innmat i dører er det opprinnelige som er "stella litt med".
Når bilen skulle monteres etter lakkering sier det seg selv at også her måtte det meste gjøres noe med. Plymouth var jo ikke det dyreste merket i MoPar stallen så det er ikke så ofte vi ser fargede ruter på disse modellene. Det er klart at grønne ruter ville være "bærre lekkert", så dermed var jakten i gang.. Frontrute var ikke noe problem og bakruta gikk også an å fremskaffe ny fra USA. Verre var det med siderutene. Her måtte KS finne noen brukte som holdt mål. Dette skulle vise seg å være ganske vrient, men nå sitter det i hvertfall grønne ruter rund baut... Støtfangeren foran er reprodusert i USA og den passet faktisk veldig bra, til slutt... Resten av listverk og blanke deler skaffet KS fra forskjellige plasser, noe er NOS, noe repro og noe er bra brukt. Som dere ser ble det montert nyproduserte Road Wheels i dimensjon 8x15. Disse sitter fint i hjulhusa og bilen beholder sitt originale utseende. Dette med originalt utseende var også et problem når det gjaldt grillen. Denne er jo laget av plast, og en kan jo tenke seg hvordan disse er etter 35 år, de blir heller ikke nyprodusert. Selvfølgelig kan en skjule mye med litt stålplast og en boks felglakk, men det ble liksom litt feil her... Det ble til at Karl Ivar tok grillen med seg på flyet til NewYork og leverte den til et fima som heter Totally Auto for restaurering. Disse gjør en kjempejobb, men det er ikke så mange år siden en kunne kjøpt en hel bil for det denne grillen kostet... Til et sånt prosjekt sier det seg selv at mange deleleverandører er involvert, men at det skulle bli så mange som det ble var nok en overraskelse for oss som holdt på . Da vi gjorde opp status viste det seg at over 50 forskjellige firma hadde bidradd med stort og smått. Fra komplett HEMI til festemutter for pussermotoren!

Dette var jo som et byggesett i 1:1 og til slutt kom vi imål, bilen ble vist Trafikkstasjonen og registrert uten problemer i August -06.

Tekst og foto: Knut Løvstad

[Tilbake]

Tidligere Månedens bil