Medlemsbiler: | <- 1962 | A-Body | B-Body | C/D-Body | E-Body | F/J/M/R- Body | Øvrige biler |

Choose language

Månedens utvalgte bil september 2007

1988 Chrysler Le Baron convertible

Tilbake i 1982 leverte Chrysler sin første framhjulsdrevne bil, med navnet Le Baron. Den nye Le Baron var en liten bil tilpasset datidens ønsker på markedet. Bilen ble levert som 2-dørs coupè, 4-dørs sedan og 2-dørs convertible. I 1987 fikk 2-dørs utgavene av Le Baron en ordentlig ansiktsløftning i form av lekker aerodynamikk og de beholdt samme design inn i 1988 som denne månedens bil vi presenterer. Noen av datidens bilmagasiner gikk så langt som å kalle designen for "coke bottle" tilsvarende legendariske Dodge Charger fra 1968-74.

Oddvin Skråmestø fra Askøy utenfor Bergen importerte selv sin 88-modell Chrysler Le Baron tilbake i 1997. Sammen med et par kamerater drev de på den tiden et lite firma som blant annet importerte kjøretøyer fra USA. Oddvin hadde lenge ønsket seg en convertible og bestemte seg for å kjøpe en brukscab fra California. Hvorfor det ble akkurat en Le Baron husker han ikke. Han ville ha en nyere cab og da helst en Chrysler, men den burde også være over 10 år på grunn av avgiftene. Dessverre. Planen var å ha den noen år for så å selge den, men slik ble det ikke. Det har den vert for god til!
Bilen kom til Norge sammen med en 68 Corvette bigblock cab og en 67 Mustang cab. Disse bilene ble kjøpt usett fra California med god hjelp av Jan Tømmervik som bodde der og tok på seg slike oppdrag. I august 1997 ble bilene hentet hos Holger Fisher i Oslo og Le Baronen var akkurat som beskrevet. Og siden Oddvin & Co. var registrert firma så fikk de lov til å kjøre bilene hjem på såkalt tollpass, for så å låse inn bilene til toll og avgifter ble betalt. Oddvin hadde knapt sett en slik bil før, og langt mindre kjørt en. Men han hadde ikke kjørt lenger enn til Sollihøgda før det ble slått fast at dette var en behagelig bil å kjøre. Så bra at han ikke lot vennene få kjøre den i det hele på veien hjem. Det fristet nemlig ikke noe særlig å kjøre Mustang, heller ikke Ford F-250 med Corvette på henger, tilføyer han muntert.
Etter at staten hadde fått sitt bidrag kunne prøveskilter hentes og bilen kjøres med. Han hadde ikke tenkt å registrere den før i januar 98 og hadde noen måneder til å forberede bilen på et nytt liv i Norge, med nye regler/pålegg som den stakkars bilen måtte tilpasses for å få innvilget asyl her. Lampene måtte bygges om etter norske krav. I Rådalen (den gang Bergens innleveringsted for skrotede biler) stod det på denne tiden en 87-modell coupe. Denne hadde gått rundt noen ganger, men rygge- og markeringslampene var intakt. Akkurat denne coupe-utgaven fikk i det hele tatt levere fra seg en mengde deler etter som årene gikk og Oddvins cab trengte nye organer. For å få gult blinklys bak ble det borret hull i de nyinnkjøpte ryggelysene og satt inn gule pærer. Dermed var ryggelys og blinklys i samme lampe. Senere er disse byttet til europeiske baklamper slik bilen fram står nå. Markeringslampene ble tapet over og sideblinklys ble montert i markeringslampene foran fra delebilen. Park- og blinklampe foran ble erstattet med noen som passet i åpningen og gav henholdsvis gult blink og hvitt parklys. Sikkerhetsbelter måtte også byttes til E-merkede. Typegodkjenning fra Møller var innhentet og Oddvin retter en takk til Jan Jedemo for denne. Bilen ble godkjent ved biltilsynet og Oddvin fikk selv skrive inn rammenummeret i innerskjermen. Den veldig hyggelige kontrolløren hadde nemlig glemt lesebrillene sine denne dagen.
Nå var enda en Chrysler klar for Norge. Ved registrering av bilen over nyåret hadde Oddvin gjort alt riktig, trodde han. Førstegangsavgift og årsavgift var betalt. Hos biltilsynet siktet han seg inn på en yngre, og sikkert veldig hyggelig, dame. I bergensdistriktet verserte ulike skrekkhistorier om hvor vanskelige de gamle damene på tilsynet kunne være. Men da han nådde frem til skranken skulle selvfølgelig den unge damen ha lunsj og han ble satt over til en dame av eldre årgang. Dessverre. Papirer og kvitteringer ble fremlagt, men da viste det seg at bankbetjeningen hadde forvekslet hans kvittering på førstegangsavgiften med en tilfeldig på skranken... Etter mye frem og tilbake pluss telefoner til banken, ble den riktige kvitteringen fakset til biltilsynet. Det var så vidt han ikke måtte kjøre tilbake til banken etter kvitteringen. Endelig ble skilter og vognkort utlevert. En lei Oddvin grep skiltene og stakk ut døren så fort han kunne. Vel ute i bilen leste han gjennom vognkortet og så fort at damen hadde skrevet feil. Convertible var blitt til "connertible". Så hans bil er vel den eneste som er registrert som en connertible. Det var nemlig ikke aktuelt å gå inn igjen!
Time til understellsbehandling ble bestillt, man bor da i fuktigste Bergen. Bilen var da helt blank under og det gikk an å lese papirlappene med delenummer enda bilen var 9 år. Første langtur gikk til Power Big Meet Västerås i 1998 og som noen av dere kanskje husker så var dèt året det regnet så mye at det søndagsdelen ble avlyst. Typisk - første gang på Power med convertible. Senere samme år ble kalesjen dessuten byttet, den gamle hadde krympet under Californias varme sol.
I november 98 ble han uforskyldt innblandet i en kollisjon. En Ford Granada svingte plutselig ut foran han på en forkjørsvei med 60-sone. Granadaer, som vi Amcar-eiere vanligvis tenker på som en småbil, vant denne kampen. Oddvin trykte inn motpartens begge sidedører og rakk så vidt å tenke før det smalt "OK nå får jeg teste airbagen!". Men denne løste ikke ut. Skadene bestod i knust skjerm og front, lyktelukene og støtfanger. Panseret ble bøyd nedover og fronten ble flyttet noe mot høyre. Takstmannen fikk en komplett liste over hva som var ødelagt og det utgjorde over kr. 50.000.- Etter dette tok det en måned før bilen kom på veien igjen. Phoenix i Tønsberg hadde en delebil med delene som trengtes og den hadde tilfeldigvis riktig farge. Dette var riktignok en 90 modell, men delene var nesten like. Kjennere kan se at bilen har front fra 90 mens resten er fra 88. CI Service i Bergen fremskaffet også diverse småting som behøvdes. Uansett, i påsken 99 ble bilen demontert og levert til lakkering. Det var tilløp til flassing på bakskjermen og de brukte delene var heller ikke strøkne.
Etter dette har bilen rullet som dagligbil sommerstid inntil den nylig ble avløst av en 2000 -modell Dodge Ram. Framover nå blir den benyttet helst når lysten er tilstedes og det er cab-vær i Bergen.

Foto: Oddvin Skråmestø

[Tilbake]

Tidligere Månedens bil