Medlemsbiler: | <- 1962 | A-Body | B-Body | C/D-Body | E-Body | F/J/M/R- Body | Øvrige biler |

Choose language

Månedens utvalgte bil november 2013

1964 Imperial Crown convertible

Juryens førstevalg på årets Norwegian Mopar Nats ble Håkon Lunde Strøm sin 1964 Imperial Crown convertible. Håkon har eid bilen i nær 20 år nå, men bare kjørt med den på veien to somre, den første og den seneste. Den ble plukket ned for en gjennomgang der han gikk i den typiske fella at dette ville ta lenger tid enn antatt…

I 1986 handlet Håkon seg sin første Imperial, en firedørs Crown, som siden da har rullet tusenvis av kilometer hver sommer. Mange klubbmedlemmer har møtt han med den bilen, på biltreff landet rundt eller i Sverige. Etter noen år med denne bilen, begynte tankene å spinne rundt det å ha en convertible av samme type. Nå snakker vi om en epoke i gamle dager før internettannonser fantes og til og med før sms-meldinger var oppfunnet. Det var i torsdagsutgaven av Aftenposten man leste radannonser opp og ned om man var på bruktbiljakt. Det ville vært utopi å vente at en nær 30 år gammel Imperial convertibleutgave skulle dukke opp her. Håkon så i stedet vestover til USA. Hemmings gav ut månedlig en flere hundre sider tjukk katalog med brukte- og klassiske biler for salg. Denne leste Håkon sporadisk her hjemme, men i 1994 fikk han tips fra en kjenning i Florida som hadde notert seg to aktuelle biler for ham. Selgerne ble kontaktet og en tur til USA ble hurtig planlagt. Kameratene Rune Kolberg, Jørn Tore Lien og Jørn Ødegård, slo følge, og førsteprioritet var en èn-eiers bil i Green Bay, Wisconsin, hvor sønnen solgte bilen etter sin avdøde far. Den var registrert og forsikret, men hadde ikke vært i trafikk de siste tre årene. Reisen gikk raskeste rute til Wisconsin, bilen ble plukket opp, og gutta hadde fjorten fine dager i åpen Imperial før den ble shippet fra Baltimore, Maryland, og hjem til Norge.

Sommeren 1995 brukte Håkon bilen mye, blant annet på en langtur til Power Big Meet i Västerås. Kamerat og klubbmedlem, Lars Ravnås, fikk låne bilen til treffet Classic Car Week i Rättvik. Etter WPC klubbens høstreff dette året ble bilen sendt med Anton Drønen til Samnanger for en lettere restaurering. Både Håkon og Anton hadde den oppfatning at bilen var relativt intakt og at eksisterende deler kunne la seg bruke om igjen. Anton påbegynte demontering av bilen i god ånd. Så viste det seg raskt at bilen var i behov for en mere omfattende jobb enn at den ville bli klar til neste sommer. I den samme perioden stiftet Anton familie og Håkons Imperial ble satt til siden i påvente av ledig tid. Den ble stående slik i to-tre år før Anton, sammen med Jostein Knudsen i klubben, fraktet den over fjellet tilbake til Håkon. Håkon kjøpte inn deler fortløpende med tanke på å få bilen grundig restaurert. Litt utpå 2000-tallet ble en avtale inngått med Knut Løvstad for total gjennomgang i hans verksted. Knut ferdigstilte motor og drivverk på bilen. Alt overhalt og overflatebehandlet etter fabrikkspesifikasjoner. Chassiet ble også gjort ferdig samt en del andre detaljer, før Knut sin helse ble forverret og han måtte innstille all verkstedsdrift på ubestemt tid. Håkon hentet bilen hjem for andre gang etter avbrutt restaurering. Mye godt arbeide var lagt ned både hos Anton og Knut og dette var han takknemlig for. Delejakten hadde pågått hele tiden og nå hadde internett blitt tilgjengelig. Håkon var blitt en racer på å lete frem deler til Imperial, og siden restaureringen hadde trukket ut i tid så hendte det at han kjøpte samme del flere ganger. Enten fordi han håpet å ha funnet en del i bedre kondisjon - eller rett og slett fordi han hadde glemt å ha kjøpt den tidligere. Håkon har (og har hatt) flere 1964-66 Imperial så om delelageret vokser så kommer det sikkert til nytte over tid. Noen spesifikke deler som bare finnes på convertibleutgaver har han sågar vært nødt til å kjøpe hele biler i håp om at delen han søkte var der. I jakten på en spesiell list, importerte han ikke mindre enn tre (slitne) convertibler før han fikk delen han søkte. Restaureringsprosjektet hans har dermed gitt oss synergieffekter i form av flere sjeldne biler innført hit. En 1966 modell convertible han tok inn er fortsatt med i klubben vår, mens en 1964 og -65 modell er videresolgt til medlemmer i WPC Club Sweden Region. Og alle tre har kommet på veien igjen. Håkon har aldri sett noen andre 1964 convertible utgave med norske skilter, men kjenner til at det stod en slik avertert for salg rundt 2005 i Skoppum. Dens videre historie kjenner han ikke.

I 2010 startet en ny epoke i restaureringsarbeidet. Håkon hadde opprettet kontakt med Carlo Notaro hos Notaro Car & Parts i Åsarp, Sverige. Firmaet har spesialisert seg på Mopar av årgangene 1955 frem til og med 1961 modell, men innehar erfaring med alle amerikanske merker og modeller. Håkon fortalte om sitt prosjekt bestående av ett rullende chassis sammen med ett løst karosseri og en haug med løse deler. Carlos svar til forespørselen var enkelt: "Jag driver ju med 55- 61 Mopar, men man är vel inte rädda för en utmåning?!" Det er alltid vanskelig å se for seg hvor omfattende en restaurering blir og umulig å gi noen forhåndspris slik verksteder gjør på ordinære servicereparasjoner. Bilen ble stående hos Carlo i nær tre år, hvor det første året i stort sett gikk med i påvente av å komme i gang. Summeringen viste at arbeidet nedlagt utgjorde flere hundre timer under det estimerte. Kvaliteten på arbeidet er i toppklasse og Håkon uttrykker stor fornøyelse over Carlos verk. Så fornøyd at han prompte ønsket en full gjennomgang av sin firedørs Imperial på samme lest. Utvendig gjorde Carlo alt grunnarbeide før lakkering mens selve sprøytingen foregikk hos et firma han har avtale med. Alt av smådetaljer innvendig, under bilen og i motorrommet har Carlo selv restaurert eller byttet ut med nye deler, før han lakkerte disse. Interiøret er sydd opp igjen av Britt-Marie Johansson som Carlo benytter til slike jobber. Håkon hadde selv fremskaffet riktige materialer fra USA til interiørjobben.

Imperial har alltid vært godt utstyrte biler forbundet med høy komfort og klasse. Basisprisen på denne bilen i 1964 var svimlende $6.005. Listen med standardutstyr omfattet fireporters 413 cui V8 motor, tretrinns automatisk gearkasse med trykknapp styring og dimbar belysning, parkeringsbremsautomatikk, målere for drivstoff, lading, oljetrykk og motorens temperatur, trippteller, servoassistert styring og bremser, tepper innvendig, stopping i instrumentpanelets øvre og nedre del, to solskjermer (sminkespeil på passasjersidens), innvendig justerbart speil på førersiden, avblendbart innvendig sladrespeil, elektrisk klokke, elektriske vindusheisere, luft- og varmeapparat med dimbar belysning, hjulbue- og kanallister i rustfritt stål, heldekkende hjulkapsler, elektriske vindusviskere med spylerfunksjon og variabel hastighet, oppbevaringslommer i fordørenes armlener, belysning i hanskerom, bagasjerom og fremre askebeger, kartleserlampe og fire belysningspunkter innvendig, tre sigarettennere med askebegre og et teppelagt bagasjerom. Utover denne listen hadde Crown convertible utgavene i tillegg dette som standardutstyr: skinntrukkede seter, separate stoler fremme av høy standard og med fireveis elektrisk justering, doble oppbevaringslommer på seteryggene, fellbar seterygg på passasjersiden, elektrisk operert convertibletak og ett dobbelt eksosanlegg. Utover listen med standardutstyr fantes muligheter for å legge til en del ekstrautstyr etter smak og behag. Som oftest styrt av kjøpers lommebok. Da Håkons Imperial trillet av samlebåndet, var det krysset av for nær sagt alt ekstrautstyr tilgjengelig. Kun air condition og tiltregulering av rattstammen manglet på bilen, men det fikk Håkon montert inn under restaureringen. Delene til dette lå blant alle sakene han gjennom årene hadde kjøpt inn. For kuriositetens del liker vi å ta med listen over alt ekstrautstyret; automatisk fartsholder, automatikk for fjernlys, beskyttelseslist for dører, elektrisk opererte dørlåser, hodestøtter, utvendig speil på passasjersiden, pcv-ventil, fjernoperert elektrisk åpning av bagasjeluke, elektrisk styring av ventilasjonsrutene, setebelter fremme med innrullingsfunksjon, differensialsperre, tonede vinduer, hvitside dekk, AM/FM radio med elektrisk antenne og høytalere både fremme og bak, dynamisk styring av lyden til baksetet og ett skinntrukket interiør. For deg som kjenner bilene godt, har du muligens notert deg at beskyttelseslister til dørene mangler på bildene. Disse ble ikke klare under restaureringen, men skal monteres i løpet av kommende vinter.

Første eier kjørte mye med bilen. Håkon noterte seg tre vindusstickere limt på innsiden av venstre bakrute som bevitnet at bilen hadde krysset grensen til Mexico både i 1964, -65 og -66. Dette er detaljer som vekker en nostalgiker og Håkon tok kontakt med den gjenlevende familien etter forrige eier. Den framkom at familien ikke var noe glade for vinteren i Wisconsin, og på høsten dro de til Florida hvor de hadde opphold i to måneder. Derfra gikk turen videre til Mexico hvor de også oppholdt seg et par måneders tid mens den tøffeste vinteren raste hjemme. På vei hjem fra Mexico ble det igjen ett to måneders opphold i Florida igjen, for å akklimatisere seg før returen til Green Bay!

Som du kanskje har skjønt - eller om du kjenner Håkon fra tidligere - så liker han også å kjøre mye og langt. Speedometeret ble nullstilt ved restaureringen, og siden den ble hentet hjem fra Sverige på vårparten, har den tilbakelagt 5.500 miles. Det har vært problemfrie turer til treff i Västerås, Rättvik, Torsby, Elverum og Trondheim. En kort ferietur til Voss ble det også. På Norwegian Mopar Nats på Elverum mottok han den gjeveste prisen for Juryens Favorittbil, en utmerkelse som henger høyt. Han deltok også på WPC Sweden Region sitt sommertreff hvor bilen også valgt til Juryens Favoritt. Det er bare å gratulere med en flott restaureringsjobb - og å ha brakt en av sine drømmebiler tilbake på veien i topp stand!

[Tilbake]

Tidligere Månedens bil